Den kosmogeniske myten i Sumer var et hellig ekteskap hvor guddommelige prinsipper i form av dualistisk opposisjoner kom sammen som mann og kvinne for å føde kosmos. Det var før himmel eller jord eksisterte ifølge sumererne kun et enormt kaos bestående av et maskulint og et feminint prinsipp, som har skapt eller båret alt. Det var gjennom en forening av disse at kosmos bestående av verdensrommet, som representer det maskuline prinsippet, og materien, som representerer det feminine prinsippet, oppsto.
Materien ga grunnlag for stjernetegnene og konstellasjonene, også de som representanter for det feminine og maskuline. Samtidig møttes verdensrommet og materien ved horisonten og dannet himmelen, som representerer det maskuline prinsippet, og jorda, som representerer det feminine prinsippet.
Gud eksisterte som en kuppel som dekket jorda. Mens saltvannet, representert ved det feminine prinsippet, eksisterte utenfor kuppellen befant ferskvannet, som representerer det maskuline prinsippet, seg i undergrunnen og kom frem som innsjøer, brønner og elver.
Landet Sumer og den mesopotamiske religion hadde de tre hovedgudene An (himmelen), som befant seg i midtpunktet, som vil si i byen Uruk, Enlil (vindens guden), som holdt til i nord og kom til å bli guden i byen Nippur, og Enki (jordens gud), som holdt i sør og kom til å bli guden i byen Eridu.
Innen astralteologien kom de tre gudene til å utgjøre de tre ekliptiske sonene, som vil si den nordlige, sentrale og den sørlige. Det var 12 stjernetegn, hvorav 6 nordlige for og 6 sørlige.
An for sin del hadde kun en rent teoretisk karakter og kom til å komme ned på jorda hvor han ble sammen med Inanna, krigens og kjærlighetens gudinne representert ved planeten Venus.
An var konge over alle de andre gudene og gudinnene, samt alle andre ånder og demoner, og styrte konstellasjonene og hadde makt til å dømme de som begikk forbrytelser. Stjernene ble skapt som soldater for å ødelegge de slemme.
Annunakiene, som betyr prinser eller barn av An (maskulin) og Ki (feminin), car ktoniske fruktbarhetsguder som kom til å bli assosiert med underjorden hvor de kom til å fungere som dommere.
Igigiene, sønnene og døtrene til Enlil og Ninlil, refererte til gudene i himmelen. Selv om de av og til var synonyme med termen anunnaki ble de sett på som yngre guder som tjenestegjorde for annunakiene frem til de gjorde opprør og ble skiftet ut med skapelsen av menneskene.
Paradiset ble sett på som en hage hvor igigiene ble satt til å arbeide med å irrigere vannkanaler av anunnakiene. Den syvende generasjonen gjorde opprør mot Enlil. Guden for ferskvannet, som var med på å skape kosmos, truer med å ødelegge verden med sitt vann og gudene blir skremt.
Enki lover å hjelpe dem og fanger ferskvannsguden i irrigasjonskanaler og i undergrunnen i Eridu. Men universet trues fortsatt ettersom saltvannsgudinnen er forbanna på drapet av ferskvannsguden. Hun etablerer sin sønn Kingu som hersker. Men også han blir drept. Hun truer da med å ta tilbake skapelsen.
Gudene samler seg i forferdelse og vender seg til Enki for hjelp, men han nekter å hjelpe dem. De søker derfor hjelp andre steder og Enlil, deres far, lover å løse problemet hvis de gjør ham til deres konge.
Enlil har i den babylonske skapelsesberetningen blitt skiftet ut med Marduk, Enkis sønn, mens han i den assyriske versjonen har blitt skiftet ut med Asshur. Hun blir drept, og hennes kropp blir brukt til å skape jorda, ribbeina hennes himmelen, halen Hennes melkeveien og hennes gråtende øyne blir til kildene til Eufrat og Tigris.
Men det er ennå et spørsmål om hvem som vil drive kosmos. Anunnakiene bestemmer seg da for å skape menneskene for at disse skal utføre jordbruksarbeidet. Enki, som ellers kunne ha hjulpet dem, ligger og sover. Hans mor Nammu (saltvannet) ber ham om å skape noen som kan betjene gudene.
Nammu (saltvannet), som er mor til de store gudene, er den som får ideen om å skape menneskene. Hun vekker Enki, som sover, slik at han kan sette i gang prosessen. Atrahasis verket hevder at Enlil ber Nammu skape menneskene og at hun forteller at hun kan skape menneskene i gudenes bilde med hjelp fra Enki. Han sier da at man kan skape menneskene fra leire og blod.
Mot Enkis ønske bestemmer anunnakiene seg for å myrde Kingu. Og Enki går til slutt med på å bruke hans blod til å danne de første menneskene. Hans blod blir blandet med jord og brukt som leire til å forme det første mennesket, den første av de 7 vismennene eller Abgallu (Ab = vann/intellekt, Gal = stor, Lu = menneske), aogså kjent som Adapa/Adam, som Enki alltid senere har god kontakt med.
Kingu reiser ned til underverden sammen med de gudene som tok side med ham og hans mor, mens Enki samler en gruppe guddommer for å hjelpe ham med å skape en gruppe gode prinser. Adapa drar for å fungere som rådgiver for kongen av Eridu, og sivilisasjonen blir skapt.
Ferskvannet, som representerer det maskuline prinsippet, var livnærende og var med til å skape livet slik vi kjenner det i dag gjennom en forening med landet, som representerer det feminine prinsippet.
Enki, herren over ferskvannet, blir gravid med sin kone Ninhursag, også kjent som Ki (Jorda), Mammi eller Nintu. Nintu føder Ninsar, som vil si det grønne. Enki forsøker seg deretter på Ninsar, som han ikke vet er hans egen datter. Ninsar føder Ninkurra, som vil si fruktbarhet, og forlater Enki. Enki forsøker seg deretter med Ninkurra, og Uttu, livets vev, blir født. Han forsøker seg deretter med Uttu, som konsulterer Ninhursag, som advarer Uttu.
I en annen versjon av denne myten tar Ninhursag Enkis sperm fra Uttus mage og planter det I jorda hvor 8 planter blomstrer opp. Uten å vite hva det er så spiser Enki dem. Gjennom å konsumere sin egen sperm blir han gravid og dårlig. Ettersom Enki mangler en mage som kan gi fødsel ser det ut til at han skal dø.
Ninhursag angrer seg og tar Enkis sperm inn i sin kropp og føder helende guddommer til de kroppsdeler hvor Enki er dårlig. Den siste er Ninti, ribbein, som også betyr liv, en tittel på Ninhursag. Historien reflekterer med andre od hvordan livet blir brakt frem gjennom å skaffe vann til land og at vann er nødvendig når det vokser og skal bære frukt. Det handler om balanse og ansvar.
Ninti, tittelen til Ninhursag, betyr også ”Mor til alt levende”, og var en tittel gitt til den hurriske gudinnen Kheba, samt til Eva i Bibelen, som ble laget av Adams ribbein, i en historie hvor det er Adam, og ikke Enki, som vandrer i paradiset. Navnet Eva stammer fra navnet Kheba.
Her har vi skapelsesberetningen og skapelsen av menneskene. Menneskene oppfattet stjernene som gudenes språk. De studerte dem og skrev det hele ned i form av mytologi og religion, som med andre ord er myntet på astrologi og astronomi. Dette på grunn av at stjernene varsler om årstider og gjenkomne sykluser i naturen. Kaldeerne ble kjent som astrologer i Babylon under det kaldeiske dynasti.
Filed under: Uncategorized
