Hvor ble det av magien, vesnene vi møtte i eventyrene, sies det. Svaret er at vi sluttet å tro på dem. Eventyrene er lite annet enn vår mytologi, religionen vi hadde før kristendommen kom inn i bildet og vi begynte å tro på den i stedet.
Stedmoren er Hel, som er stygg som høsten og døden, mens Frigg/Frøyja er vakker som våren og livet. Kongen er Odin/Odr. Hel er som Ereshkigal i sumerisk mytologi storesøsteren til Frigg/Frøyja. Mens Hel utgjør helheten, som inkluderer både liv og død, vår og høst, utgjør Frigg/Frøyja den vakre våren, og kan best sammenlignes med Pandora.
Hel kom med andre ord til å dele samme skjebne som Lilith i Bibelen, som ikke ville lystre Adam, og som derfor ble skiftet ut med Eva. Hun ble delt i to mellom Hel, som kom til å herske i underverden, også kjent som Helvete, og Frigg/Frøyja, som kom til å herske over livet her på Jorda.
Det var ikke «helvete» i den forstand uttrykket forstås i dagligtale i dag – man ble ikke straffet for sine tidligere misgjerninger der. Helheimen ligger under jorden, et sted langt mot nord. For å komme dit må en passere Gjallarbroen, som går over den halvt underjordiske elva Gjoll. Helheimen består av i alt ni verdener. Hel hersker ho over de døde som ikke kommer til Åsgard.
De som dør i kamp og ikke på sotteseng, kommer til Valhall, festhallen til Odin der asene og einherjane holder sine gilder, eller til Folkvang, Frøyas bosted i Åsgard.
Til Folkvang kommer halvparten av de krigerne som valkyriene henter når krigerne har dødd i strid. Den andre halvparten kommer til Valhall for å bli einherjer. Frøya har rett til å velge selv hvem som skal komme til henne, og de er som oftest mer ærbare og mindre blodtørstige enn de som blir ført til Valhall.
Odin er den samme som Enki og er tilknyttet Merkur. Han er herre over livet på Jorda. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.
En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. Samtidig heter det seg at Tyr tidligere var hovedgud, men kom til å bli forbigått av både Odin og Tor. En annen teori går ut på at Odin er en videreføring av en gammel indo-europeisk fars- eller dødsgud, men klare sjamanistiske trekk. Han er senere også sett som krigsgud, samt guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.
Odr er i den norrøne mytologien gift med Frøya. Han er en skikkelse som det vites lite om, og han tolkes i mange sammenhenger som Odin selv, eller som hans dobbeltgjenger. Noe av bakgrunnen for usikkerheten rundt Odr er at Frøya og Frigg i noen sammenhenger tolkes som samme gudinne, eller at de har samme opphav. Frigg var gift med Odin, og Frøya med Odr. Noe som taler imot at Frøya og Frigg er samme gudinne er at Frøya er av vane-ætt (Venus/fruktbarhet), mens Frigg er en åsynje (sol/hest).
Det nordiske gudenavnet Tyr stammer kanskje opprinnelig fra det indoeuropeiske ordet *deyewos, som er relatert til den indoeuropeiske himmelguds navn *Dyews, og er det samme ordet som ordet Dyaus i Sanskrit og det greske Zevs. Zevs er det eneste gudenavnet i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en indoeuropeisk rot, nemlig *Dyews, også *Dyews pHter, som kan sammenliknes med Dyaus Pitar på sanskrit, og Jup(p)iter, opprinnelig Deus Pater, «Himmelfaren» eller «Gudefaren» på latin.
Tyr het Týr på norrønt, og navnet kom fra det germanske Tiwaz. Tyr er det eneste norrøne gudenavnet som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «gud», «dag» eller «himmel». Tyr er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.
Filed under: Uncategorized
