Ama
Ama-gi er et sumerisk ord som har blitt oversatt til “frihet”, samt til “frigi”, som når man frigir en slave, blir fritatt fra gjeld eller obligasjoner, eller blir restaurert til sin opprinnelige status, inkludert av tilgivelse av gjeld. Det kan også bety en tilbakevending til en tidligere tilstand og frigjøring fra gjeld, slaveri, skattlegning og straff.
Ordet stammer fra ama “mor”, samt dativ markøren ar og presenspartisipp gi, som vil si å vende tilbake til eller gjenopprette, noe som tilsammen gir en mening som å vende tilbake til mor. Det har blitt identifisert som den første kjente skriftlige referansen til konseptet frihet. Den tidligste kjente bruken av ordet var reformene til Urukagina ca. 24th century BC.
Ishara
Ishara, en gammel gudinne tilbedt i Syria er en kjærlighetsgudinne ofte identifisert med Ishtar, som regnes som likestilt med sumerernes krigs- og kjærlighetsgudinne Inanna. Varianter av navnet opptrer som IŠTAR sammen med det fonetisk tillegg -ra, som IŠTAR-ra, Ašḫara og Ušḫara. Navnet inkluderer symbolet AMA “mor”.
Hennes hovedtilnavn var belet rame (“kjærlighetsgudinnen”), et tilnavn også brukt om Ishtar. I historien om Gilgamesh står det: “For Ishara er sengen gjort klar” og i Atra-hasis blir hun bedt om å vellsigne parret som gifter seg. Hun ble assosiert med underverden.
Hausos
Hausos er en av de viktigste gudinnene innen rekonstruert proto-indoeuropeisk religion. Det er personifiseringen av morgengryet som en vakker ung kvinne. Avledninger av hewsṓs inkluderer hinduenes Uṣas, grekernes Eos, romernes Aurōra, balternes Aušra, germanernes Austrōn, også kjent som Ēostre eller Ostara.
Navnet er avledet fra en rot *hwes / *au̯es (“å skinne”), og dermed oversatt til Den skinnende en. Både det engelske ordet øst og det latinske auster “sør” er fra det beslektede adjektivet *aws-t(e)ro-. Beslektet er også aurum (“gull”) og navnet for vårsesongen, *wes-r-. Blant hennes tilnavn er * wenos-, hvorfra sanskrit vanas (“skjønnhet, begjær”), brukt av Usha i Rigveda, kommer, det latinske navnet Venus og den norrøne navnet på den ene gruppen av guddommer, vanene.
Navnet indikerer at gudinnen ble forestilt som en vakker kvinne, som også hadde aspekter av et kjærlighetsgudinnen. Dette aspektet ble adskilt fra en personifisering av daggry i en rekke tradisjoner, blant annet Roman Venus vs. Aurora, og greske Afrodite vs. Eos.
Nyttår
Hewsos var involvert i mytologien rundt det indo-europeiske nyttåret, der hun blir frigjort fra fengsel av en gud. Tilfangetagelsen og fengslingen av morgengrygudinnen, samt hennes frigjøring av en heroisk gud som dreper en drage som holder henne fanget, er en sentral myte i indoeuropeisk religion reflektert i mange tradisjoner.
Tammuz (sumerisk: Dumuzid (DUMU.ZI(D), “trofast sønn”) var navnet på den sumeriake guden for mat og vegetasjon, også dyrket i senere mesopotamiske stater. I Babylonia ble måneden Tammuz etablert til ære for Tammuz, som hadde sin opprinnelse som en sumerisk gjetergud, mannen til Inanna og i hans akkadiske form parallelmannen til Ishtar. Konger etablerte sin legitimitet gjennom å ta plassen til Dumuzi i templet for en natt på den 10-ende dagen for nyttårsfestivalen.
Han var en død-og-gjenoppstandelsesgud som ble tatt til underverden for på den måten å frigjøre Inanna. Der var han seks måneder hvert år. Dette representerer sommer- og vintersolvervet, som skjer, avhengig av kalenderen, mellom den 20.-22. juni i den nordlige hemisfæren og mellom den 20.-23. desember i den sørlige. Denne tiden ble markert med stor sorg hvor man hadde en 6-dagers begravelsesrituale for guden. Man markerte nedgangen i daglys og begynnelsen på drepende sommervarme og tørke.
Adonis (“herre”), som ble brakt videre og inn i gresk mytologi, er en motpart til Tammuz. En annen motpart var Telipinu (“Den opphøyede sønn”), som var en hettitisk jordbruksgud. Balder («herre») er en gud i norrøn mytologi som er assosiert med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke. Han er sønn av Odin og Frigg og gift med Nanna, som han har sønnen Forsete (“Den ledende” eller «president»), en forsonings- og rettferdighetsgud, sammen med.
Inara i hettit–hurrisk mytologi var gudinnen for de ville dyrene og stormgudens datter. Hun korresponderer med “potnia theron”, bedre kjent som Artemis, innen gresk mytologi. Inaras mor er Hebat, også kjent som Hannahanna. Mytologien rundt Inara og henes mor minner sterkt om den til Demeter og hennes datter Persefone, også kalt Kore eller Cora (“jomfruen”), i gresk mytologi.
Persefone er datter av Zevs og jordbruksgudinnen Demeter, og er dronningen av underverdenen. Hun er beskrevet som en formidabel, ærverdig og majestetisk prinsesse av underverdenen. Hun ble tilfangetatt av Hades, gudekongen av underverdenen.
Myten om hennes bortføring representerer hennes funksjon som en personifisering av vegetasjon som skyter frem om våren og trekker seg tilbake til jorden etter høsting; dermed er hun også assosiert med våren samt fruktbarhet og vegetasjon.
Puruli var en hattitisk vårfestival dedikert til jordgudinnen Hannahanna, som blir giftet med en ny konge, avholdt i Nerik. Det sentrale ritualet under festivalen er ødeleggelsen av dragen Illuyanka av stormguden Teshub. Den kan sammenlignes med det kanaanitiske Poem of Baal og salme 93 og 29.
Den korresponderende mesopotamiske festivalen er Akitu, som i babylonsk religion ble dedikert til Marduks seier over Tiamat. Akitu betyr bygg på sumerisk. Det var opprinnelig to festivaler som feiret begynnelsen for hver av de to halvårene av den sumeriske kalenderen, som markerte såingen av bygg om høsten og kuttingen av bygg om våren.
Usha
Usha (“demring”) er en hinduistisk gudinne. Hun blir ansett for å være datter av Dyaus Pita. Navnet Usha er det samme som PIE *hausos. Usha blir framstilt som en som jager bort onde ånder om natten, og som en vakkert utsmykket ung kvinne som rider i en gullvogn på hennes vei over himmelen. På grunn av hennes farge blir hun ofte identifisert med rødlige kyr, og begge er befridd av Indra fra Vala (“inngjerding”) hulen i tidenes morgen.
I en nyere hinduistisk forståelse, Sri Aurobindo i sin Secret of the Veda, beskriver Usha som oppvåkningens medium, og gjennom henne at man kan oppleve aktiviteten og veksten til de andre gudene og gudinnene. Hun er den første forutsetning til vedisk realisering. Gjennom hennes økende illuminasjon blir menneskets natur åpenbart. Det er gjennom henne at menneskene kommer frem til sannhet, gjennom henne at man kommer til salighet.
Vala er en demon og en steinhule splittet av Indra som er beruset og styrket av soma for å frigjøre kyr og Ushas, gjemt der av Panis (fra paṇi-, en term for “pruter, gnier,” og da spesielt brukt om en som ikke bidrar med hellige ofre), som er en gruppe demoner i Rigveda. Ordet pani blir også brukt om mennesker, selv respekterte medlemmer av samfunnet, som ikke vil dele sin rikdom.
Vala er bror til Vrtra (“den som sperrer”), en steinslange drept av Indra å frigjøre elvene. Historisk har navnet Vala det samme opphav som Vrtra og er avledet fra den samme roten. Den samme roten som Varuna, * ver- / var- (PIE * vel-) “til å dekke, å vedlegge” (kanskje beslektet å slør). Valhall er en anglisert form for det gammelnorske Valhöll, stedet hvor de døde ankom, også kjent som Valhalla.
Navnet Hel har etymologisk samme rot som ordet «(inn)hylle» (norrønt hylja), det vil si tildekket, og personifiseringen av døden i form av en kvinnelig gudinne har antagelig vært en sen utvikling. Hun ble utnevnt som herskerinne i de dødes verden av guden Odin.
Shiva – Kali
Shakti, noen ganger referert til som “Moder Jord”, manifesterer seg via det kvinnelige og via kreativitet/fruktbarhet, men også i menns potensielle, uåpenbarte form. Det er personifiseringen av guds kvinnelige aspekt, den opprinnelige kosmiske energien som representerer de dynamiske kreftene. Shakti både skaper og endrer, transformerer og frigjør.
Shakti er også kjent som Kali, som er konen til Shiva, og som er hovedgudinnen i shaktismen. Kali har ofte blitt representert som stående på sin mann, Shiva, ettersom Shiva ikke vil være i stand til å handle uten Shakti. Shiva symboliserer purusha, det universelle uendrede aspektet, eller en bevissthet, mens Kali representerer Prakriti, som vil si naturen eller det materielle.
Foreningen av disse to kvalitetene representerer den ultimate realitet. Bevissthet og energi er avhengige av hverandre ettersom Shiva avhenger av Shakti, eller energi, for å oppfylle sin rolle når det kommer til å skape, bevare og ødelegge. Foreningen av de to kreftene representerer den udelelige to-i-en av det mannlige og kvinnelige, det passive rommet og den aktive tiden fra hvor alt liv nedstammer.
Lingam, også kjent som Shiva linga, noe som betyr tegn, symbol eller fallos, er en abstrakt eller bilderepresentasjon av den hinduistiske guddom, Shiva, og har en rekke definisjoner som spenner fra symbol til fallos, og er mer spesifikt det genitale organet til Śiva tilbedt i form av en fallos. Det er et symbol på energi og potensialet for Shiva selv.
Lingam blir ofte representert sammen med yoni, som betyr opprinnelse, kilde eller livmor, og er et symbol på gudinnen eller på Shakti (“empower”), som vil si de aktive, dynamiske prinsipper av kvinnelig kreativ skaperkraft som eksisterer rundt om i universet. Dette mens Shiva blir ansett som formløs, grenseløs, oversanslig og uendret.
Ekur / Omfalo
Opprinnelsen til lingam har blitt beskrevet som en uendelig kosmisk søyle av brann, som er årsaken til alle årsaker. Blant sumererne finner vi Ekur, som er der gudene/gudinnene holder sted og som er parallell med Olympus blant grekerne og fjellet hvor templet til Yahweh befant seg. Ekur var denne verdens senter og befant seg der hvor himmel og jord møttes. Enamtila, som betyr livets hus eller skapelsens hus, var en del av Ekur.
Dette igjen minner sterkt om omfalos (“navle”) som er en religiøs steingjenstand, eller baetylus. Omfalos steiner markerer verdens sentrum og ble reist på flere steder rundt Middelhavet. Det ble ansett som et maktobjekt. Dens symbolske referanser inkluderte livmoren, fallos og et glass rødvin som representerer de kongelige blodlinjer.
Tyr – Hel
Shiva er den samme som den germanske guden Týr, som blir assosiert med lov og heroisk ære. Skar en kriger runen Tîwaz på sitt våpen så dedikerte han dette til Týr, som ble ansett som å være den samme som Mars i interpretatio germanica. Symbolet for Mars er det samme som det som symboliserer Tyr. Det symboliserer det maskuline, mens det astronomiske symbolet for Venus er det samme som symboliserer det feminine.
Tirsdag, som på latin er oppkalt etter Mars, er oppkalt etter Tyr. Germanerne feiret Tuisto, som fikk sønnen, Mannus, som igjen fikk tre sønner. Mannaz er det konvensjonelle navnet på m-runen, som stammer fra det rekonstruerte germanske ordet for mann.
Hel er Tyrs kone og kan ha blitt betraktet som en gudinne med potensielle indoeuropeiske paralleller i Bhavani, Kali, og Mahakali. Hun hersker over et rike med samme navn, hvor hun får en del av de døde. Hun blir referert til som en datter av Loke, og å “gå til Hel” er å dø. Hun blir beskrevet som halvparten blå og halvt hudfarget og videre som å ha et dystert, nedslått utseende. Hun representerer med andre ord overgangen, transformasjonen, mellom det døde og levende.
Mars – Venus
Mars representerte militærmakt som en måte å sikre fred, og var en far (pater) av det romerske folket. Han var en krigsgud, men også en gud som passet på jordbruket. De fleste av hans festivaler ble avholdt i Mars, en måned oppkalt etter guden ved samme navn, samt i oktober, som begynte sesongen for militærkampanjer og endte sesongen for jordbruk.
Væren (fra latin Aries) er det første stjernetegnet i Dyrekretsen. Mennesker født mellom 21. mars og 20. april er ifølge astrologien født i Væren. Vekten (Libra) er det syvende stjernetegn i dyrekretsen. Solen beveger seg gjennom Vekten fra midten av september til midten av oktober.
I de mytiske slektsmytene i Roma var Mars, sammen med Rhea Silvia, far til Romulus og Remus. Hans kjærlighetsforhold med Venus forsonet de to ulike tradisjoner for Romas grunnleggelse; Venus var den guddommelige mor til helten Aeneas, feiret som den trojanske flyktning som “grunnla” Roma flere generasjoner før Romulus grunnla bymurene.
Nergal – Ereshkigal
Blant sumererne var Nergal den guden som hadde Mars sin plass. Nergals kone er Ereshkigal (fra Ereš = dronning, frue; Ki = jord; Gal = stor; det vil si «Store frue under jorden»). Ereshkigal er en dødsgudinne og underverdens dronning, et skrekkinnjagende kvinnelig vesen i mesopotamisk mytologi. Stundom er hennes navn oppgitt som Irkalla, navnet på underverden, tilsvarende slik navnet Hades ble benyttet i gresk mytologi for både underverden og dens hersker. Hun var den eneste som kunne dømme og gi lover i sitt rike.
Ereškigal er søster og motpart til krigs- og kjærlighetsgudinnen Inanna. Hun er symbolet på naturen i løpet av den uproduktive sesongen i året. Ifølge doktrinen om de to kongedømmene er de to domenene til de to søstrene avgrenset ettersom den ene verden er de levendes verden, mens den andre er de dødes, som samtidig vil si at den ene verden er den værende, mens den andre er det som ennå ikke har blitt født, eller den ene er den bevisste del, mens den andre er det ubevisste.
Filed under: Uncategorized
