Ēostre eller Ostara (gammel engelsk: Ēastre) var en germansk fruktbarhetsgudinne. Månedsnavnet “Eosturmonath”, som fra begynnelsen skal ha henvist til henne, har tatt over av påsken, som på engelsk heter Easter og på tysk Ostern. Ēostre ble feiret ved vårjevndøgn den 21 mars og måneden april skal på den tiden ha båret hennes navn.
Den sanne religion er naturreligion – den inkluderer alle ingrediensene i universet – kosmos. Solen, månen, stjernene og jorda. Den er syklisk og dualistisk – maskulin og feminin, men de to motpoler går opp i en høyere helhet – veien.
De 12 stjernetegnene er universets klokke. Det hele gjenspeiles i samfunnsstrukturen, men også i hver og en oss. Skapelsen handler ikke kun om hvordan universet ble til, men om fødselen til hver og en av oss.
Nestekjærligheten er budskapet. Det handler om å gjøre det rette – om harmoni og balanse. Det handler om spirituell oppvåkning – om å ære og respektere, ja, elske, alt liv.
Venus, det feminine, er vår mor – Mars, det maskuline, vår far. Året starter i mars, Væren, vårjevndøgnet, da livet åpenbares. Vekten, høstjevndøgnet, står for rettferdighet – det som veier våre handlinger.
Begge henger sammen med solen, som passerer alle de 12 stjernetegnene. Solen er vår fader – jorda vår moder. Solen gir – jorden tar imot – det er her tinges spirer og vokser – det aktive element.
Det handler om fødsel og død – om transformasjon – om det som kommer, men også om det som går – og det som kommer på nytt. Om det som ennå ikke er født. Det som ennå ligger dypt begravet.
Vår sivilisasjon har sin begynnelse Portasar, eller fjellnavlen, i det armenske høylandet for 12000 år siden. Som et barn som bryter med sin symbiose med sin mor ved å få klippet av sin navlestreng – var dette starten og utgangspunktet for vår spredning.
Her, i dette regnfylte høylandet, oppsto jordbruket. Mange av våre kornsorter og husdyr stammer i likhet med oss selv herfra. Her er det som blir ansett for å være verdens første tempel – her utviklet vår mytologi seg.
Det er her i det armenske høylandet at arierne – som senere utviklet stater som Aratta, Armani, Ararat og Armenia – utviklet seg. Staten Mitanni ble også kalt Maryannu. Marya betyr ung kriger. Både Mars og Maria har beslektede navn.
Begrepet ar, som også betyr sol og som er beslektet med as, som i Assyria/ Syria, betyr å skape og produsere. Det eksisterer hos både semitter og indoeuropeere, samt alle de andre kulturene som er beslektet, inkludert sumererne og egypterne.
Blant sumerne finner vi begrepet an. An var himmelguden blant sumererne. Han representerer eklipten, banen solen beveger seg over i løpet av året. Men både Dumuzid og Enmesara, eller Nergal, kom til å representere An.
Dumuzid, eller Tammuz, blant sumererne, tilsvarer Attis og Adonis, Balder, Krishna, Dionysus og Jesus. I Armenia har vi myten om Ara den vakre, som representerer våren, da naturen rundt oss spirer og gror.
Nergal tilsvarer Mars, som igjen tilsvarer Tyr, som er beslektet med Dyeus og Deus, som betyr gud. Konen til Mars, Nerio, tilsvarer Nerthus, som representerer jorda. Nerthus (earth) er den samme gudinnen som Njorun (jord).
I India finner vi Shiva, som er mester over yoga, og Kali, som er viktig når det kommer til tantra. Kali tilsvarer den nordiske gudinnen Hel, som representerer helheten, transformasjonen, eller underverden, det ubevisste, det som ennå ikke er født. Hel tilsvarer Venus, som var Mars sin elskerinne.
Aser, eller arier, representerer sola, det maskuline, mens vaner representerer Venus, det feminine, fruktbarheten. Disse levde i skjønn forening, men slik kvinnene etter hvert kom til å bli dominert av mannen kom også asene til å dominere vanene.
Arierne levde i gullalderen – navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Arierne var kjent for sin godhet og visdom. Dette var en tid hvor alle levde i tråd med den gyldne regel. Alle hadde det godt, og rettferdighet, frihet og fred dominerte.
Deretter fulgte sølv-, bronse-, heroisk-, jern- og til slutt den nåværende blyalder. Vi ble friere som individer, og kunne velge vår vei, men kom stadig mer på avveie. Ingen synes å bry seg om å følge den rette vei – folk gikk til krig og tok det som ikke var deres.
Astraea, eller stjernejomfruen, levde sammen med menneskene under gullalderen, men dro sin vei da menneskene ble voldelige og grådige i de kommende aldrene. Samfunnet var ikke lenger rettferdig. Hun representeres gjennom konstellasjonen Jomfruen.
Vekten, som ble holdt hellige av hellig av solguden, som også var herre over sannhet og rettferdighet, ble tidligere sett på som en del av Jomfruen, men også som en del av Skorpionen. Vekten ble sett på som skorpionens klo.
Skorpionen ble sendt av Artemis for å drepe jegeren Orion, som truet med å drepe alle dyrene. Naturen er hellig og må beskyttes. Vår kjærlighet omfavner ikke kun menneskeheten, men også den helhet menneskene inngår i.
Astraea holder rettferdighetens vekt. Og en dag skal hun vende tilbake til sitt folk, og en ny gullalder vil komme. En tid med åndelig oppvåkning – en tid da alle mennesker er forenet og rettferdigheten på nytt dominerer.
Filed under: Uncategorized
