Den mytologiske bakgrunnen for vår grunnlov og nasjonaldag

Gud er alt og hans lover gjelder for alle – rik eller fattig, svart eller hvit, mann eller kvinne. Ved å forstå naturen rundt oss og naturens gang forstår vi Gud. Vitenskapen er med andre ord læren om Gud. Og ettersom vi er en del av et organisk hele så er det også læren om oss selv. Om ikke så er naturen rundt oss Guds skaperverk, og det er gjennom å forstå naturen at vi kan forstå Gud og lære han å kjenne. Uansett er Gud ganske så likegyldig. Det handler om å forstå verden rundt oss og vår rolle i forhold til denne.

I eldre tider undret man seg over ting som vi i dag tar for gitt. Samtidig trengte man en begrunnelse for at samfunnet var organisert slik det var. Man skapte mytologi og religion. Den er basert på naturen rundt oss. Etter hvert størknet den. Man glemte hva det egentlig handlet om. Og ettersom mytologien og religionen ikke lenger kunne svare på spørsmålene vi stilte utviklet man materialismen og vitenskapen.

Senere har dette igjen utviklet seg til å bli noe som nærmest kan bli oppfattet som religion. Det eneste vi mangler er templer. Men så var jo også fortidens templer en slags kornsiloer, som på mange måter fungerte som datidens banker. Problemet er at man desverre ikke kan tilskrive dagens bankvirksomhet noen etiske retningslinjer. Kriminelle som de er.

–

Frigjøringsgudinnen er en gammel solgudinne som utviklet seg til å representere Venus, slik Mars utviklet seg fra en solgud, men kom til å representere Mars.

Sammen representerer de det maskuline og feminine, mann og kvinne. Tyr og Ostara. Vår og høst jevndøgn. Væren og Vekten. Balansen i naturen. Det er Ama, vår mor, naturen rundt oss.

Man kan finne henne tilbake til de tidligste mytologier og religioner. Det er den protoindoeuropiske gudinnen Hausha. Den sumeriske gudinnen Sherida. Gudinnen av Arinna.

Hun representerer frihet og rettferdighet og er forbundet med den såkalte armeno-frygiske frigjøringslua og med den franske revolusjon.

Mitanni, som kontrollerte så å si hele det nordlige Anatolia, ble kalt Maryannu, som var tittelen på den proto-indoariske krigerkasten og som betyr ung kriger. Mars / Maria.

Første funn av navnet på guden Mitra (i form mi-it-ra-) er fra en fredsavtalen av mellom hetittene og Mitanni i området sørøst for innsjøen van i Lilleasia rundt 1400 f.vt. På hodet hadde Mitra den typiske armeno-frygiske frigjøringslua.

Minni, et etnonym i Bibelen brukt for å refere til mannea, blir identifisert med Armenia, men det kan referere til en av provinsene i det gamle Armenia; Minni, Ararat og Ashkenaz.

Ifølge undersøkelser av stedet og personlige navn som ble funnet i assyriske og urartiske tekster var de hurriere. De ble etter hvert absorbert av et indo-iransk folk kjent som Matieni, og området ble kjent som Matiene, som antas å være relatert til Mitanni. Det ble en del av Media i ca 609 f.vt.

Mannus nevnes hos Tacitus som en forfaderskikkelse som germanerne fortalte om. Navnet Mannus betyr simpelthen «mann» eller «menneske». Mannus sies å ha vært sønn av Tuisto. Han kan ikke helt klart identifiseres med noen skikkelse i norrøn mytologi, men han ligner Manu i vedaene.

Tuisto var ifølge Tacitus en «gud som var født på jorden» og som germanerne så på som et forfaderskikkelse. Tuisto var far til Mannus. Tuisto ligner Tvastar som er kjent fra vedaene. Navnene Mannus og Tuisto/Tuisco synes å ha vært forbundet med det proto-germanske Mannaz, “man” og Tiwaz, “gud”.

Tyr har ellers gitt navn til den andre dagen i uka, tirsdag, som heter tisdag på svensk og tysdag på nynorsk. Tyr var krigsgud i germansk og norrøn mytologi, og da germanerne oversatte det latinske navnet på tirsdag, Martis dies, krigsguden Mars’ dag, ble denne dagen til det norrøne Týs-dagr.

Den mytologiske bakgrunnen for vår grunnlov og nasjonaldag

Inspirasjonen bak den franske revolusjonen og grunnloven, som igjen ga inspirasjon til vår egen grunnlov, var på den ene siden observasjoner av indianerråd i Amerika. De var lei av eneveldet, og hadde sans for det “de ville” indianerne drev med.

Samtidig kom inspirasjonen fra vår egen sivilisasjon hvor frihet, rettferdighet og brorskap har ligget som en basis hele tiden – til tross for at det kontinuerlig har vært en kamp for å beholde og videreutvikle disse begrepene i praksis.

På mange måter henger det sammen med vår- og høstjevndøgn, Væren og Vekten, Mars og Venus, Jesus og Maria mm mm. Symbolene som ble brukt er uansett representasjoner av vår mytologiske fortid.

Det dreier seg med andre ord om kampen mellom mørket og lyset. Mellom natt og dag. Vinter og sommer. Tyranni og frihet. Forskjellsbehandling og likeverd. Uvitenhet og opplysning. Ubevisst og bevisst.

Frigjøringsgudinnen er en gammel solgudinne som utviklet seg til å representere Venus, slik Mars utviklet seg fra en solgud, men kom til å representere Mars.

Sammen representerer de det maskuline og feminine, mann og kvinne. Tyr og Ostara. Vår og høst jevndøgn. Væren og Vekten. Balansen i naturen. Det er Ama, vår mor, naturen rundt oss.

Man kan finne henne tilbake til de tidligste mytologier og religioner. Det er den protoindoeuropiske gudinnen Hausha. Den sumeriske gudinnen Sherida. Gudinnen av Arinna.

Hun representerer frihet og rettferdighet og er forbundet med den såkalte armeno-frygiske frigjøringslua og med den franske revolusjon.

To guder som er forbundet med den såkalte armeno-frygiske frigjøringslua er Mitra og Mars, som har gitt navn til måneden mars og til stjernebildet Væren (Aries).

Mitanni, som kontrollerte så å si hele det nordlige Anatolia, ble kalt Maryannu, som var tittelen på den proto-indoariske krigerkasten og som betyr ung kriger. Mars / Maria.

Første funn av navnet på guden Mitra (i form mi-it-ra-) er fra en fredsavtalen av mellom hetittene og Mitanni i området sørøst for innsjøen van i Lilleasia rundt 1400 f.vt. 

Minni, et etnonym i Bibelen brukt for å refere til Mannea, blir identifisert med Armenia, men det kan referere til en av provinsene i det gamle Armenia; Minni, Ararat og Ashkenaz.

Ifølge undersøkelser av stedet og personlige navn som ble funnet i assyriske og urartiske tekster var de hurriere. De ble etter hvert absorbert av et indo-iransk folk kjent som Matieni, og området ble kjent som Matiene, som antas å være relatert til Mitanni. Det ble en del av Media i ca 609 f.vt.

Mannus nevnes hos Tacitus som en forfaderskikkelse som germanerne fortalte om. Navnet Mannus betyr simpelthen «mann» eller «menneske». Mannus sies å ha vært sønn av Tuisto. Han kan ikke helt klart identifiseres med noen skikkelse i norrøn mytologi, men han ligner Manu i vedaene.

Tuisto var ifølge Tacitus en «gud som var født på jorden» og som germanerne så på som et forfaderskikkelse. Tuisto var far til Mannus. Tuisto ligner Tvastar som er kjent fra vedaene. Navnene Mannus og Tuisto/Tuisco synes å ha vært forbundet med det proto-germanske Mannaz, “man” og Tiwaz, “gud”.

Tyr har ellers gitt navn til den andre dagen i uka, tirsdag, som heter tisdag på svensk og tysdag på nynorsk. Tyr var krigsgud i germansk og norrøn mytologi, og da germanerne oversatte det latinske navnet på tirsdag, Martis dies, krigsguden Mars’ dag, ble denne dagen til det norrøne Týs-dagr.

Søstre og brødre – Gratulerer med dagen!

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Det som inspirerte dem som møtte opp for å skrive grunnloven, som dannet grunnlaget for utviklingen av folkestyret, var den franske revolusjonen og den franske grunnloven fra 1791, samt den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og amerikanske konstitusjonen fra 1787.

Frihet, likhet, brorskap var budskapet i den franske revolusjonen. Det var radikale, liberale og sosiale verdier som innebar et tidsskifte. Sentrale prinsipper var politisk frihet, ytringsfrihet og maktfordeling. Dette dannet de nye forestillingene om menneskerettigheter.

Hovedprinsippene i Grunnloven bygde stort sett på de samme ideene. Det var en seier for folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettighetene.

Folkesuvereniteten innebar at makten skulle ligge hos folket, som dermed hadde rett til å styre seg selv. Maktfordelingen skulle sikre at maktutøvelsen ble delt på tre uavhengige myndigheter. Dette for å hindre maktkonsentrasjon og maktmisbruk.

Borgerrettighetene skulle sikre borgernes «medfødte og umistelige» rettigheter. Grunnloven slo fast borgernes rett til ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet, selv om den manglet mye av det vi i dag ser på som selvsagte menneskerettigheter.

Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 ved Palais de Chaillot i Paris.

Noen av de mest grunnleggende menneskerettighetene er retten til mat, klær og husly. Likevel er dette rettigheter ingen land i verden så langt har klart å innfri for alle sine innbyggere.

Menneskerettighetenes artikkel 22 sier at enhver har rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet.

Artikkel 25 sier at enhver har rett til en tilstrekkelig levestandard. Alle har rett på liv, frihet og sikkerhet. Alle har rett til bolig, mat, klær, helseomsorg, en arbeidsplass å gå til, frihet til å gi uttrykk for sine meninger og til å leve i samsvar med sin tro.

Borgerlønn kan bli ansett som en menneskerett. Gjennom å tilby alle et inntektsgulv har borgerlønn et enormt potensiale når det kommer til å omfordele våre ressurser.

Borgerlønn kan være den største faktoren når det kommer til å skape ekte økonomisk likeverd for alle og kan føre til et mer likestilt og fredelig samfunn. Innføring av borgerlønn er med andre ord en del av den universelle kampen for likestilling og likeverd.

Borgerlønn innebærer en realisering av menneskerettighetene i praksis og er den mest effektive måten å få gjennomført FNs bærekraftsmål på.

Ved å fjerne fattigdom, og sørge for at alle har mat, vann, klær, sted å bo, utdanning, helse, sosial sikkerhet, rettslig hjelp er borgerlønn en anerkjennelse av verdien og egenverdien til hvert enkelt menneske.

«Med borgerlønnsbevegelsen», skriver Karl Widerquist, leder for BIEN og redaktør for BINews.org, «begynner folk å skjønne at det ikke er noen frihet om man ikke er fri fra fattigdom, og at det ikke er noen frihet fra fattigdom uten betingelsesløs tilgang på livsnødvendigheter.»

Stanislas Jourdan, som er leder av EU initiativet for borgerlønn, beskriver borgerlønnen som en kulturell impuls, som skal utbetales som en menneskerett. Å realisere en slik reform vil kreve at vi ser på arbeid og verdiskaping på en helt ny måte.

I en fremtid med overflod hvor automatisering har fortrengt en stor del av arbeidskraften bør velferdstjenestene være utformet slik at de gir folk frihet, trygghet og verdighet.

Dette for at de skal kunne realisere seg selv i en verden der deres manuelle arbeidskraft ikke lenger er nødvendig. Dette uten å bli tvunget inn i ordninger som ikke fører noen vei.

I et så overveldende rikt samfunn som vårt er arven fra den franske revolusjonen og amerikanske konstitusjonen først og fremst å gi de som trenger det mest hjelp til å oppleve den samme frihet som oss andre.

Tiden er inne for å for noen radikale endringer. Vi trenger å redefinere arbeid og verdiskapning, og sammen skape et bærekraftig samfunn hvor alle er sikret livets nødvendigheter. Vi må redusere gapet mellom fattig og rik, innføre reelt demokrati, tenke økonomi på en ny måte og innføre borgerlønn.