Freyr og Freyja

Frøy er det mannlige motstykke til fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen Frøya, som er hans søster. Navnene betyr herre og frue, hersker og herskerinne, hvilket kan tyde på at gudene opprinnelig var så mektige at man ikke kunne tiltale dem ved deres rette navn. Begge er barn av vaneguden Njord.

På mange måter utgjør Freyr og Freyja den rollen som Jesus og Maria kom til å spille, og ulike planter i Skandinavia som tidligere hadde blitt oppkalt etter Freyja kom senere, etter kristendommens innføring, til å bli skiftet ut med jomfru Maria.

De er elskere og/eller i ekteskap med hverandre, lik tvekjønn, eller androgyn, lik Yme som befrukter seg selv. Dette er et trekk som ikke er uvanlig for fruktbarhetskulter, men som antagelig hvilte tyngre på de symbolske verdier enn på det incestiøse faktum.

Dumuzi (sumerisk Dumuzid (DUMU.ZI(D)) i betydningen «trofast» eller «sanne sønn»), var navnet på en gud i sumerisk mytologi og senere hos akkadere, hvor han ble kjent som Tammuz. Han var en gud for fruktbarhet og for gjenfødelse, og sammenlignes derfor med blant annet egypternes Osiris og grekernes Dionysos.

Han ble forbundet med gudinnen Inanna i Sumer, og Ishtar i Akkad. I mytene ble det fortalt om hans kjærlighetsforhold til gudinnen. Ifølge én myte ble Tammuz drept og steg ned til dødsriket hvor han en tid oppholdt seg.

Siden ble det bestemt at han skulle være der i seks måneder hvert år, mens hans søster Geshtinana skulle være der den andre halvparten av året. Fortellingene gjenspeiler vegetasjonens død i tørketiden og oppblomstring under vårregnet.

Adonis er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter. Han var en årlig plantegud, alltid ung, en liv-død-gjenfødelse-guddom hvis vesen var knyttet til kalenderen, særlig dyrket av kvinner.

Hans navn er i moderne tid benyttet som betegnelse på kjekke unge menn som han har blitt arketypen for. Han er blitt jevnlig beskrevet som den dødelige skjønnhetsguden.

Greske Ἄδωνις (Adōnis) var et lån fra det semittiske ordet adon, som har betydningen «herre». Ordet var lånt fra fønikisk, og er beslektet med Adonai, et av navnene som er benyttet for referere til Gud i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og er fortsatt benyttet i jødedommen den dag i dag.

Syriske Adonis er Gauas eller Aos, beslektet med den egyptiske Osiris, semittiske Dumuzi og Baal Hadad, etruskiske Atunis og frygiske Attis, alle disse var guddommer av liv-død-gjenfødelse og vegetasjon.

Balder (norrønt Balder, Baldr, Baldur, usikker betydning, muligens «herren») er en gud i norrøn mytologi som er assosiert med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke. I henhold til Gylfaginning er Balder sønn av Odin og Frigg og gift med Nanna, som han har sønnen Forsete sammen med.

Balder bor i Breidablik, «stedet med vid utsikt». Han har også det flottest skip av alle, Ringhorne, som han også ble brent på. Snorre Sturlason formidler Balder som den milde og gode guden, nesten for god for denne verden, og den eneste myten som omhandler ham er nettopp Balders død. Drapet, formildet av tvetydige guden Loke ved list, er det fremste tegnet eller varselet på endetiden, Ragnarok.

Nanna var den mest trofaste av alle kvinner. Hun døde av sorg da Balder døde. Hjertet brister av sorg når hun ser Balder blir lagt på båten i bålferden sin. Da ble hun lagt på båten sammen med Balder. Selv om Hermod rir til Hel for å forsøke å få Balder tilbake til livet, lykkes han ikke, og Nanna og Balder må forbli i dødsriket.

Khnum (gammelegyptisk: ẖnmw; også transkribert som Khenmu, Khenemu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en fruktbarhets- og skapelsesgud og en av del eldste guddommene, opprinnelig en gud for Nilens kilde.

Ettersom den årlige oversvømmelsen fra Nilen brakte med seg silt og leire, og således brakte med seg liv til dets omgivelser, ble han forstått som være skaperen av menneskenes kropper og deres sjel (ka), som han modulerte fra leire på en dreieskive, og la dem i mødrenes livmor.

Han ble senere beskrevet som å ha modellert de andre guddommene. Navnet hans betyr «støperen», og hans titler var «herren av skapte ting fra seg selv». Denne skaperguden ble framstilt som en vær eller en mann med et hode til en vær.

Khnum var en gud for skapelse, gjenfødsel, og kveldssolen, skjønt dette var vanligvis Atums funksjoner. Khnum ble også knyttet til en annen skapergud, Min (gammelegyptisk: mnw, også transkribert som Menew, Menu, Amsu), ved sammenfallende funksjoner som skaperen av alle ting, «skaperen av guder og menn».

Min er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud for seksualitet og reproduksjon. Hans kult er gammel og har sin opprinnelse i førdynastisk tid (3000-tallet f.Kr.).

Han ble ofte framstilt som en mann med en erigert fallos som han holdt sin venstre hånd og med høyre holdt han en vifte. Ved sjeldne tilfeller som en mann med løvehode.

Som fruktbarhets- og vegetasjonsgud assosierte grekerne Min med Pan. Som et aspekt av Khnum var han skaperen av alle ting, «skaperen av guder og menn.» Mins hustruer var Iabet og løvegudinnen Repit, begge mindre gudinner.