En sivilisasjon trenger et høyere mål og vedtatte normer for å utvikle seg. Kristendommen har dette, men stat og lov har overtatt. Spørsmålet blir om ikke religionen, samt vår pakt med Gud, inkluderte noe grunnleggende som vi mangler i dag.
Kristendommen handler om vår sivilisasjon og kultur, om hvem vi er og hvor vi er på vei. Rett og slett en samling tekster samlet og kopiert opp gjennom tidene. Bibelen består av et utvalg av disse tekstene.
Men Kristendommen handler også om hva vi bør gjøre og ikke gjøre, et sett med normer til etterfølgelse, ganske på lik linje med sumerernes mesh (som var en av gudenes forordninger som gjorde sosiale institusjoner, religiøse praksiser, teknologier, adferd, normer og sivilisasjon mulig, og var grunnleggende i forståelsen av forholdet mellom menneskeheten og gudene), egypternes maat (som vil si egypternes konsept av sannhet, balanse, orden, lov, moral og rettferdighet) og kinesernes tao (som betyr vei – den gyldne middelvei).
Og nestekjærlighet, som vi hører så mye om, må vell sies å stå høyt i hevd i kristendommen. Spørsmålet er om dagens kristne følger de normer som kommer frem gjennom kristendommen. Hvis de ikke gjør det, så hvorfor kalle dem kristne? Kanskje ateistene tross alt er de mest kristne av oss. Men så godtar de ikke trosbekjennelsen.
Paven har nå tatt en del av kristendommens budskap ut av skapet, og i mer eller mindre krasse ordlag går han løs på dem som har forårsaket den kapitalistiske krisen og som dermed har skjøvet flere millioner katolikker ut i arbeidsløshet. Det er jo primært de katolske landene som har blitt truffet av krisen her i Europa.
Det å anklage kristendommen for noe som har blitt gjort av folk som kaller seg for kristne, men som ikke følger Guds fordninger, blir feil, noe det også blir hvis man kritiserer kristendommen ut fra hva den såkalte kristne verden (alias Vesten) fortar seg i dag. Dette på grunn av at vi har skilt stat og kirke, noe som har gjort kirken til et tempel hvor man kan hylle Gud, men som ikke har med hverdagen og politikken å gjøre. Man har med andre ord satt kristendommen ut av bane.
Vi er ikke bundet av kristendommen i våre handlinger, hverken på godt eller vondt. Vi har brudt kontrakten med Gud og gjør som vi selv vil. Og slik har det vært siden reformasjonen, og før den tid var det den tids problemer, for det pågikk jo en kamp mellom keiser og pave, og det er et stort spørsmål om folk heller ikke på den tiden var flinke til å holde pakten med Gud.
Så da har vi gått fra et teosofisk til et sekulært samfunn, fra kristendom til ateisme. Kristendommen har blitt et ytre skall vi enten smigrer oss med eller kritiserer, men som ingen av oss handler ut i fra. Og en av grunnene til dette var vell det at ikke heller de kristne, eller kristendommens ledere, fulgte normene, noe som førte til at stadig flere av oss protesterte og mente det hele var hykleri og dobbeltmoralistisk.
Kristendommen mistet sin rolle og mange av oss begynte å følge vitenskapen, og da især den materealistiske slik den ble nedfelt av Newton, Descartes og Bacon, som hverken respekterte Gud eller den verden vi lever i. Vår krig mot naturen tok til. Dette ikke minst på grunn av man ikke anså at vitenskapen utgjorde noen moralsk kodeks, et moralsk imperativ eller noen normer til etterfølgelse, men kun gikk ut på å veie og måle.
Normene blir i dag nedfelt i lovbøker og uformelle regler. Staten har siden Freden i Westfalen, en fredsavtale som ble proklamert 25. oktober 1648 fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen, etter ca. åtte års forhandlinger om avslutningen av tredveårskrigen, hatt monopol på vold og er den myndigheten som påser at lovene følges. Guds straff er det vell få som frykter.
Men staten og kapitalen står i ledtog med hverandre. Begge handler ut fra kortsiktige profitthensyn og særinteresser. Vi har forsøkt oss med et globalt overordnet organ, FN, men uten å lykkes særlig godt da blant annet USA har gjort alt i sin makt for å få FN til å føye seg etter egen pipe.
Vi har med andre ord erstattet Gud (en overordnet autoritet – lik for alle) og kristendommens normer til etterfølgelse med en nasjonalstat, som befinner seg i verdenselitens golde klør, og et sett lover. Kanskje trenger vi å reflektere over de to ulike systemene og ta dem under nærmere betraktning.
En gud kan være så mangt – gudene i de ulike kulturene, iaf i Eurasia, har samme utgangspunkt og er stort sett de samme gudene, men med ulike navn. Tordenguden ble sett på som den mektigste, gudenes konge. Han representerer naturkrefter som lyn og torden, og kan ha representert en by eller folkegruppe. Han har flere kjennetegn og symboler. Det er mange mytologier.
En Gud, med stor g, vil si den nordiske Odin, den sumeriske An osv. En kraft bak alt som er og som har vært. Mens de ulike gudene er ulike egenskaper ved mennesker og natur så er Guden den som omfavner alt, og kan nesten like gjerne skiftes ut med universet eller naturen.
Faktisk er det veldig lite forskjell mellom å ha en Gud og ikke noen gud, burde iaf være det ettersom religion, mytologi, filosofi og vitenskap kun er ulike måter å beskrive de samme fenomenene på.
Selv om vitenskapen i seg selv ikke lager noen normer så er det helt klart at vi bør ta hensyn til for eksempel bærekraft når det kommer til hvordan vi bør leve. Og kanskje var kristendommens normer og vår pakt med Gud nettopp skapt for at vi bedre skulle kunne leve i pakt med hverandre og med naturen. Dypøkologien handler vell dypest sett om dette.
Vi bør ha en overordnet autoritet og normer til etterfølgelse, samt en “nasjonalstat” med nedfelte lover og regler. Vi har jo sett gjennom statestikk at mennesker er lykkeligst når ressusene i samfunnet er fordelt mellom borgerne, så det virker jo logisk med jevn fordeling av godene.
Alt viser at menneskene er født til å være fri, så en eller annen form for direkte demokrati høres bra ut. Reklame der i mot, som kun får oss til å kjøpe ting vi ikke har bruk for, kan fint erstattes med folkeopplysning.
Filed under: Uncategorized
