Dette for å vise til vår sivilisasjons røtter, vår bakgrunn og eksistens. Vi lever på denne jordkloden – og den er viktig – må bevares! – ingen krig, urett eller forurensing. Vi er på feil løp og vil tape mot de eksistensielle kreftene. Gudene er naturkrefter, de som lager vilkårene for vår eksistens. Den menneskelige familie er viktig for det er vår kroppslige eksistens – vi trenger denne for å utvikle denne planeten.
SKRIK!!!!!!
- Syrias barn skriker
Kanskje de destruktive kreftene i dag oppererer fra USA, men de er inne i oss alle – og de er en del av oss – vi må bare beherske dem!
Vredens dag kommer nærmere!
Vi meve ut fra nestekjærlighetsprinsippet!
- for hat vil møte mørke og nestekjærlighet vil møte lys!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
A Resistance Hero Fires Up the French
-
-
-
Vi meve ut fra nestekjærlighetsprinsippet
- for hat vil møte mørke og nestekjærlighet vil møte lys!
Å dyrke Maria (Ma-ri-a) – Mariannu (Maria-nnu) er ikke avgudsdyrkelse. Jesus er Mitra (Mi-ta-nni) og Maria er Ma-ri-a-nnu. Marianne er frigjøringskvinnen i Frankrike, hvor også den frygisk-armenske frigjøringslua står høyt i hevd.
Hurrierne, også kjent som arierne, utgjør bakgrunnen for vår histire, være seg som kaukasere, indoeuropeere eller semitter. De synes å være spesielt i slekt med nakh språkene innen den nordøstkaukasiske språkfamilien og med haplogruppe J2, samt med sumererne i det sørlige Mesopotamia.
Det meste av hurriernes oppkonstruerte historie stammer fra dokumenter funnet i bibliotekene til andre av tidens folk, inkludert hettitene, akkaderne, sumererne og egypterne. Men alt tyder på at alle disse folkene hadde sine røtter fra hurrierne, som synes å ha vært til stede i den transkaukasiske regionen siden tidenes morgen, så på tross for at deres opprinnelse ikke er kjent så peker alt på at deres hjemland lå et sted i den transkaukasiske regionen.
En av kontroversene dreier seg om forholdet mellom indo-arierne og hurrierne, hvor av noen hevder at hurrisk var indo-ariere, eller nærmere bestemt proto indo-europeere, mens andre hevder at også indo-arierne migrerte fra den transkaukasiske regionen og bosatte seg i de samme regionene som hurrierne nosatte seg slik at hurriernes ble influert av indo-arierne og adopterte deres språktrekk.
Mye tyder på at indoeuropeerne er i slekt med de kaukasiske språkene, nærmere bestemt de nordvest kaukasiske språkene, og dermed med adhyge befolkningen, også kjent som sirkasserne, og dermed med haplogruppe G, som var en av de første befolkningene som utviklet jordbruk i Sørvest Asia. Spørsmålet blir da om de nordvest og nordøst kaukasiske språkene er beslektet, og om hurro-urartisk kan være moderspråket til de alle tre.
Grunnlaget for det armenske språket er ennå uklart, men alt tyder på at det er det eldste indoeuropeiske språket og det stammer fra den transkaukasiske regionen, samt at det enten stammer fra det hurro-urartiske språket eller i det minste at de to befolkningene har har levd i en lang periode med bilingvisme, slik at armensk er det språket som tales i dag som er de hurro-urartiske språkene nærmest.
Uansett så stammer den indoeuropeiske kulturen fra den transkaukasiske regionen og deler opphev med både hurrierne, sumererne og med semittene. Kura Arakses kulturen, som selv synes å ha bakgrunn i Tell Halaf og Tell Hassuna i det sørlige Kaukasus, samt Majkop kulturen, som noe senere oppsto i det nordlige Kaukasus, synes å være hovedfaktoren når det kommer til indoeuropeernes ekspansjon ut på steppene.
Uansett ble hurriernes territorium etter hvert bebodd av semittiske og indoeuropeiske folk, som blandet seg med dem og bevarte deres kulturelle trekk. Uansett ble hurrierne til tider sterkere og kom sammen med indoariere til å danne Mittani kongedømmet omkring 1600 f.vt.
Mitanniriket ble referert til som Maryannu, nhrn, som blir uttalt Naharin fra det assyrisk-akkadisk ordet for elv, som i Aram-Naharaim, eller Mitanni av egypterne, Hurri (Ḫu-ur-ri) av hettittene (he-ti, utledet fra ha-tu), lokalisert i nordøstlige Syria, og Hanigalbat (Han-i-gal-bat) av assyrerne. Ulike navn synes å ha blitt om hverandre for det samme kongeriket.
Armenerne het hurriere, som vil si ariere, fra det armenske ordet hur/hurri, som betyr ild/guddommelig og blir nevnt i assyriske og armensk-sumeriske kilder som dateres til bronsealderen. På armensk er ordet hurri/hur en variant av ar/har/hur, noe som forbinder hurriere (Urartu) med armener-ariere.
Aram-Naharaim er en region som blir nevnt 5 ganger i Gamletestamentet, og som blir identifisert med Nahrima, som blir nevnt i tre tavler av Amarna korrespondansen som en geografisk beskrivelse på Mitanni, hvor Abraham ifølge Genesis stammer fra (Gen 24:4) og hvor Avrams bror Nachor levde (Gen.24:10), men som noen steder skiftes ut med Paddam aram og Haran. I assyriske kilder nevnes Uruatri (Urartu) som et navn på en føderasjon som inkluderte landet Nairi.
De tidligste nedtegnelser av Harran kommer fra Eblatavlene fra rundt 2300 f.vt. Fra disse er det kjent at en tidlig konge eller høvding i Harran hadde giftet seg med en prinsesse fra Ebla som deretter ble kjent som “dronning av Harran”, og hennes navn opptrer på en rekke dokumenter. Det synes som om Harran forble en del av det regionale kongedømmet Ebla i en del tid etter.
Aleppo har nesten ikke blitt berørt av arkeologer i moderne tid ettersom den nye byen ligger oppå den gamle, men byen har vært bebodd fra omkring 5000 f.vt. Aleppo, som betyr lys, eller belyst, og er det samme som arev, som betyr sol på armensk, fra tidlig av en mye viktigere by enn Damaskus. Fra det tredje årtusen er Aleppo hovedstaden i et uavhengig rike nært forbundet med Ebla, kjent som Armi for Ebla og Arman for akkaderne, og var ifølge Giovanni Pettinato Eblas alterego.
Khabur er den største sideelva til Eufrat i Syria. Sidan 1930-åra er det gjort mange arkeologiske utgravingar og undersøkingar i Kahburdalen og dei indikerer at det har budd folk her sidan eldre steinalder. Viktige stader som er utgrave er mellom andre Tell Halaf, Tell Brak, Tell Leilan, Tell Mashnaqa, Tell Mozan og Tell Barri.
Hamoukar, i Jazira regionen i nordøst Syria, huser restene av en av verdens eldste byer, noe som har fått forskere til å anta at byer I denne delen av verden oppsto mye tidligere enn man antok og at det var dette som med rette kan kalles for sivilisasjonens vugge.
Det tidligste navnet på Armenia er fra det sjette århundret f.vt. I sin trilingvistiske Behistun innskrift refererer Darius I den store av Persia til Urashtu på babylonsk som Armina på gammel persisk og Harminuya på elamittisk, men armenologer hevder det gamle persiske Armina og det greske Armenoi er fortsettelser av det assyriske toponymet Armânum, eller Armanî.
Farao Thutmose III av Egypt nevner folket ermenen i sitt 33 år av sin tid (1446 f.vt.), og sier at paradis hviler på sine fire pilarer i deres land. Swastikaen er et viktig symbol i hele Eurasia og trer også frem i Samarra i provinsen Salh ad Din i Irak, ved elven Tigris, 120 km fra hovedstaden Bagdad, omkring 6000 f.vt. Samarra er utgangspunktet for sumererne.
Ur, også kjent som Edessa, er det historiske navnet på en syrisk by i det nordlige Mesopotamia som ble grunnlagt på nytt på et antikt sted av Selevkos I Nikator. Dagens by er Şanlıurfa, som på grunn av likheten i navnet forbindes med Ur som Abraham dro ut fra.
Folket i Urartu kalte seg selv for Khaldini etter deres hovedgud Kaldi, også kjent som Haldi eller Haik, som var urartiernes krigergud, guden som kongene i Urartu ba til når de skulle til krig. I tillegg til de to andre gudene, stormguden Theispas av Kumenu og solguden Shivini av Tushpa, var han en av urartiernes tre hovedguder. Khaldis tempel befant seg i Ardini, også kjent som Muṣaṣir (Mu-ṣa-ṣir), som betyr slangens utgangspunkt.
Den indo-ariske guddinnen Kali dyrkes ofte i egen kraft, men like gjerne som kona til Shiva, eller Shivas feminine aspekt, mens Shivini, eller Artinis, som betyr soloppgang eller å våkne, var den urartiske solguden.
Maryannu er et gammelt ord for en krigeradel som dominerte mange samfunn i Sørvest Asia under bronsealderen, og betyr ung kriger. Armenia var den første kristne stat.
Hubal var en gud som ble dyrket i det før-islamske Arabia, især ved Kaba i Mekka. Arabere er også hurriere. Hurrierne utviklet seg til å bli kaukasere, semitter (heb-ariere) og indoeuropeere. Disse stammer fra Noah, eller nakh, folket. Vainakh folket levde i området rundt Ararat.
Mitra og Jesus er en og den samme. Naturen opprinnelige tilstand, eller harmoni, kommer fra me, fra mesh (staten Mitanni, guden Mitra, kongen Mita), som betyr lys, eller belyst, og den egyptiske gudinnen Maat, som på kinesisk er wu, inkludert wusun. Alt betegner lys, eller det belyst, som vil si frihet fra undertrykkelse og rettferdighet. Derfor den frygisk-armenske frigjøringslua.
Jeru-salem (arisk fred), eller Ari-samlem, og Jere-van, Ari-stamme), eller Arivan, er det samme som Jesus, Ar-sus er det samme som ar, eller den egyptiske guden ra. Reah, grekernes modergudinne, har bakgrunn fra Ararat (Urartu).
Enki (An-ki), som betyr jordas herre, og som var grunnlegger av vår sivilisasjon gjennom avataren Adapa, eller Adam, ble til EA, som ble til Jahve (Ja-we) og Allah (EA-la).
History of civilizations of Central Asia, v. 1: The Dawn of Civilization
Who Were the Hurrians? – Archaeology Magazine Archive
Filed under: Uncategorized
