How Neolithic immigrants brought agriculture (and milk) to Europe
Anatolia means Land were the sun rises – Ana-telia
The place on the map is the Armenian Highland
Anatolia refers to Asia Minor, not Armenian Highland. When the Treaty of Lausanne was signed in 1923, the Republic of Turkey was established. In its attempts to shroud the Armenian heritage of Turkey, the authorities of the republic began a systematic campaign to alter Armenian placenames. These attempts included the name change of the geographical expression “Armenian plateau/highland” to “Eastern Anatolia.”
The Armenian Highland (for names in other languages see below; also known as the Armenian Upland, Armenian plateau, Armenian tableland, or simply Armenia) is the central-most and highest of three land-locked plateaus that together form the northern sector of the Middle East. The Armenian Highland is the geographical term which more completely describes where Armenians come from, where the culture originated and everything else about Armenia and Armenians.
To its west is the Anatolian plateau (former Asia – asia Minor) which rises slowly from the lowland coast of the Aegean Sea and rises to an average height of 3,000 feet (910 m). In Armenia, the average height rises dramatically from 3,000 feet (910 m) to 7,000 feet (2,100 m). To its southeast is the Iranian plateau, where the elevation drops rapidly to an average 2,000 feet (610 m) to 5,000 feet (1,500 m) above sea level.
Den fruktbare halvmåne er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord, øst og vest for den arabiske ørken i Sørvest-Asia. Mesopotamia-dalen og Nil-dalen kommer inn under dette begrepet selv om det i fjellsonen rundt Mesopotamia en naturlig avgrensning i jordbrukshistorisk forstand.
Som resultat av en rekke unike geografiske faktorer har Den fruktbare halvmåne en imponerende historie av tidlig menneskelig jordbruksaktivitet og kulturdanning. Foruten mange arkeologiske funnsteder med rester av skjeletter og kulturelle levninger så er området først og fremst kjent for dets funnsteder knyttet til jordbrukets opprinnelse og utvikling i den neolittiske tidsalder.
Det var her, i de skogkledde fjellskråningene i randsonen av dette området, at jordbruket oppsto i et økologisk avgrenset miljø. Den vestlige sonen og områdene rundt øvre Eufrat ga vekst til de første kjente neolittiske jordbruks-samfunnene med små, runde hus, også referert til som førkeramisk neolittisk A, som dateres til like etter 10.000 f.vt. og omfatter steder som Jeriko, som er verdens eldste by.
Under den påfølgende PPNB fra 9 000 f.vt. utviklet disse samfunnene seg til større landsbyer med dyrking og husdyrhold som viktigste levevei, med tett bebyggelse i to-etasjers, rektangulære hus. Mennesket inngikk nå i symbiose med korn- og husdyrartene, uten mulighet til å vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet.
Området vest og nord for slettelandet ved Eufrat og Tigris så også framveksten av tidlige komplekse samfunn i den langt senere bronsealderen (fra ca 4 000 f.vt.). Det er også tidlige bevis for skriftkultur og tidlige statsdannelser fra samme tid i dette nordlige steppeområdet, selv om de skriftlige statsdannelsene relativt raskt flyttet sitt tyngdepunkt ned i Mesopotamia-dalen og utviklet seg der. Området har derfor hos svært mange forfattere fått betegnelsen «sivilisasjonens vugge».
Området har opplevd en rekke omveltninger, og nye stasdannelser. Nå sist da staten Tyrkia ble dannet i etterkant av ungtyrkernes folkemord på blant annet de pontiske grekere, armenere og assyrere under den første verdenskrig. Det antas at to tredeler til tre firedeler av alle armenere i regionen døde.
Det er nå på tide at folkemordet mot de pontiske grekere, assyrere og armenere anerkjennes, at Israels okkupasjon, bosetting og vold palestinerne opphører, samt at de ulike minoritetene i området får leve sine livi fred – uten vold og trusler fra majoritetsbefolkninger eller fra Vesten, og da spesifikt USA.
Arkivert i:Uncategorized
