Fyrst Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin (russisk: Пётр Алексеевич Кропоткин; født i Moskva i 1842, død 8. februar 1921 samme sted) var en russisk filosof og geograf, mest kjent for sin politisk-filosofiske retning kalt «anarkokommunisme», en anarkistisk retning som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, organisert nedenfra.
Pjotr er regnet som en av anarkismens tre fedre, sammen med Mikhail Bakunin og Pierre-Joseph Proudhon, og kalles ofte for «anarkistprinsen», på grunn av sin adelige herkomst.
Boka “Mutual Aid: A Factor of Evolution” (1902) regnes som Kropotkins hovedverk. Som svar på en artikkel av Thomas Huxley viser forfatterem hvordan samarbeide er en grunnleggende forutsetning for ethvert samfunn, blant dyr og insekter så vel som blant mennesker i alle verdensdeler og i alle historiske perioder.
Ifølge sosialdarwinismen hersker den sterkeste, og naturen styres av konkurranse. Kropotkin avviser dette. Hans undersøkelser påviser at hjelpsomhet og samarbeid mellom individene er en forutsetning for overlevelse.
Hans entusiasme for den russiske revolusjon stanset da bolshevikene via Oktoberrevolusjonen kuppet til seg makten, noe som ifølge ham begravde revolusjonen.
Bak kuppet sto Israel Lazarevitj Helphand, også kjent som Alexander Parvus. Det var han som lagde ideen om permanent revolusjon, som Trotskij kom til å bli kjent for.
Da Trotskij tapte kampen mot Stalin, dro trotskijstene til USA, hvor de etter hvert, og da især i form av de neokonservative under Bush Jr , kom til å ta makten og omforme den permanente revolusjon til permanent krigsøkonomi, som vil si USAs førende økonomiske politikk.
Helphand ga ut Ungtyrkernes avis og fikk tak i våpen til og sto bak de tre pashaene, som vil si de som kuppet til seg makten i det ottomanske riket og som gjennomførte folkemordet mot armenerne. Dette ga grunnlaget for den såkalte dyp-staten i Tyrkia, fascistene som frem til i dag, har den reelle makten i Tyrkia.
Helphand var handelspartner med Krupp og Vickers Limited, og drev blant annet handel med den kjente våpenhandleren Basil Zaharov. Hans firma levere forsyninger til den tyrkiske hær.
Sionistene, inkludert Benjamin Ze’ev Herzl, Theodor Herzl, (Hebreisk: בִּנְיָמִין זְאֵב הֶרְצֵל, på hebraisk kjent som חוֹזֵה הַמְדִינָה, Khozeh HaMedinah, som betyr “Visionary of the State”), støttet på dette tidspunktet det ottomanske riket ut fra den tanke at dette ville være strategisk med tanke på opprettelsen av staten Israel.
Herzl formet den sionistiske verdenskongress og fremmet jødisk migrasjon til Palestine. Sionistene, som hverken hadde respekt for armenere eller arabere, skiftet side med inngåelsen av Balfourerklæringen, et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917 og som skisserte opprettelsen av staten Israel.
En av sionistenes første ofre var den hollandske jøden Jacob Israël de Haan (1881 – 1924), som ville samarbeide med palestinere/arabere, men som ble henrettet i Jerusalem av Haganah for hans anti-sionistiske politiske aktiviteter og kontakter med arabiske ledere.
De Haan blir i dag sett på som en martyr blant visse deler av Haredi jødene, og da især Neturei Karta og Edah HaChareidier, som blant annet ut fra Bebelens tekster hevder at opprettelsen av staten, noe som i Bibelen ikke bør finne sted, er ensbetydende med apokalypsen og som derfor brenner det israelske flagget.
Helphand, som blant annet arbeidet som agent for Tyskland, og som dobbeltagent for britene, hadde planer for Russland for å få Russland ut av Første verdenskrig, noe som blant annet ville legge stort press på England.
Planen var å sette de etniske gruppene opp mot hverandre og dermed starte en borgerkrig i landet. Dette er det blant annet å lese om i boka Ten Days That Shook the World (1919) av den amerikanske journalisten og sosialisten John Reed om Oktoberrevolusjonen, som Reed erfarte på førsthånd.
Helphand hjalp Lenin til Russland via Finland i 1917, sammen med masse gull, slik at man kunne sette igang med planene. Apriltesene som kom ut i Lenins navn i Russland i 1917 bygget på anarkistiske premisser og det var anarkistene som gjennomførte Oktoberrevolusjonen i 1917, men bolsjevikene, som i stedet hadde planlagt kupp, kom til å gripe makten.
Dagens kriger, slik som dem mot Afghanistan, Irak, Libanon, Libya og Syria (Aram) er alle forbundet med det Rudyard Kipling kalte for Den store krigen, som vil si krigen mellom det angloamerikanske imperium og deres motstandere, inkludert Russland. Russland, Kina og Iran har nå blitt pekt utpekt som fiendene. Dette på grunn av at de våger å føre en selvstendig politikk.
Israel, USA og sunnistatene Saudi Arabia og Qatar, samt de ulike terroristgruppene, hvor av flesteparten av dem, inkludert al Qaeda, Mujahdeen og MEK, har tilknytninger til Vestens etterretningsapparater, arbeider for verdensherredømme.
De ulike terroristgruppene som nå opererer i Syria har blant annet arbeidet i Afghanistan, Tsjetsjenia, Kosovo/Serbia og Nagorno Karabakh. Den store krigen fortsetter med andre ord.
Krapotkin, viss bestevenn og huslege var den anarkistiske armeneren Atabekian, hevdet bolshevikene hadde vist hvordan en revolusjon ikke skulle bli gjort; via autoritære heller enn frigjørende metoder. Han talte imot autoritær sosialisme i sine skrifter, inkludert i “The Conquest of Bread”, hvor han forutså at en hver stat bygget på disse prinsippene som oftest ville gå til grunne og dannet grunnlaget for en fortsettelse av et kapitalistisk system.
Kropotkin døde i 1921. Tusener av mennesker marsjerte i hans 8 kilometer lange begravelsesfølge og anarkistenes bannere hadde anti-bolsjevikiske slagord. Det var den siste offentlige anarkistiske demonstrasjonen.
Samme år ble den anarkistiske høyborgen Kronstadt ved Petersburg, bestående av matroser og soldater som hadde vært dem som utførte Oktoberrevolusjonen i 1917 angrepet og ødelagt av styrker lojale til bolsjevik-regimet. Ingen ble spart. Kronstadt hadde stått som symbol på revolusjonen – og det sier vel litt om hvor det bar hen … Revolusjonen spiste opp sine egne barn.
Filed under: Uncategorized
