Historie, mytologi, religion, astrologi og nåtid

Historie, mytologi, religion, astrologi og nåtid er forbundet med hverandre som i en usynlig vev, en verdensvev der alle ting inkluderes. Forsker man på det ene feltet ser man paraleller i det andre.

Religion er i overensstemmelse med vitenskapen og fornuften, mens dette igjen er i overensstemmelse med religionen. Mens stjernene forteller om hvem vi er og om vår felles historie, så krystalliseres alle ting via historien, som danner bakgrunnen for nåtiden, og dermed samtidig skaper fremtiden.

Det er en enorm kraft, som både er spirituell og materiell, som står bak det hele. Noen velger å kalle det gud, noen bare skaperverket. Noen forsker på historien, mens andre studerer religionen. Alle veier fører til Roma, som det sies.

Selv hadde jeg en opplevelse for noen år siden som fikk meg til å gå inn i temaet. saken er den at jeg hadde demonstrert for rettferdighet, frihet, fred og bærekraft rundt om i Europa i forkant av Irak krigen, hvor jeg reiste til som levende skjold i et desperat forsøk på å stanse krigen før den var begynt. Jeg var dernest i Palestina, for der å forsøke å mobilisere og organisere motstand mot det israelske regime.

I tillegg til dette arbeidet jeg i Oslo med å skape motstand mot krigen og den nye verdensorden som blir tredd ned over hodene våre som om det var en potetsekk. Jeg skrev tekster og demonstrerte om hverandre.

Jeg publiserte blant annet tekster på Indymedia, et uavhengig grasrotmedia, som jeg tidligere hadde tatt initiativ til å starte, arbeidet for å utvikle Humla kultur og -revolusjonsverksted, som jeg også hadde tatt initiativ til, samt for å beholde og videreutvikle Hausmania kulturhus.

Men da USA i 2005/6 ytret ønske om å angripe Syria, slik de et par år tidligere hadde angrepet land som Afghanistan og Irak, så var det nok. Jeg visste ikke om noe annet å gjøre enn å ofre mitt eget liv. Vet ikke hvordan jeg fikk tanken, og visste vel ikke helt hva det betød heller, men trangen var der.

Jeg gikk igjennom en enorm spirituell prosess, eller en katarsis som enkelte vil kalle det. Jeg har i etterkant tenkt over om det kan ha vært psykose, men avslått tanken da jeg hverken før eller senere har slitt med noe slikt, på tross for at jeg anser meg selv som en borderliner, hvis dette kan defineres ut fra en person som balanserer mellom en spirituell og materiell tilværelse.

Jeg er oppvokst ateist, så dette med spiritualitet er noe jeg ikke har tatt lett på. Jeg er kritisk til sinns og godtar ikke saker som jeg ikke har konkrete bevis for. Jeg anser meg derfor som historiker, et fag tuftet på vitenskap, snarere enn religiøs eller spirituel.

Jeg er norsk, men har også armensk familiebakgrunn, selv om jeg på dette tidspunktet aldri hadde vært der. Min armenske farfar giftet seg med en norsk-hebreer og min far igjen gikk i nordmennenes fotspor. Jeg møtte min farfar kun et par ganger ettersom han levde i Frankrike, men hadde jevnlig kontakt med min farmor som bodde i Oslo.

Det var i forbindelse med de store demonstrasjonene i etterkant av WTO toppmøtet i Seattle i november/desember 1999 at jeg satte opp det uavhengige medienettverket Indymedia. Samtidig studerte jeg utviklingsstudier på høyskolen i Oslo, samt sosialantropologi på Blindern.

I etterkant av 911 satte jeg meg inn i Afghanistan og rdan situasjonen var blitt som den hadde blitt. Jeg fant da blant annet ut av at USA hadde etablert al Qaeda nettverket, samt mujahedeen, i Afghanistan for på den måten å fyre opp under fundamentalistisk Islam i sin kamp mot Sovjet. Stadig mer forsto jeg hvordan systemet, verdensarkitekturen, fungerte.

I etterkant av Irak krigen skrev jeg om situasjonen i Irak og hva som hadde ført til krigen, men samtidig om Iraks kulturarv, som var blitt plyndret og ødelagt som en følge av krigen. Jeg gikk inn i historien og begynte for alvor å forstå hvordan sivilisasjonen vår var blitt skapt.

Men etter hvert som jeg forsket videre på temaet så sto det stadig klarere for meg at roten til vår sivilisasjon befant seg lengre nord, i det armenske høylandet, eller rettere sagt det som på armensk er Portasar, eller det som har blitt kjent som Gobekli Tepe på tyrkisk.

Herfra spredde sivilisasjonen seg i alle retninger, inkludert Nord Afrika og hele Eurasia, hvis ikke ennå lenger. Den lingvistiske bakgrunnen er å finne i hurri-urartisk, som er et gammelt utdødd språk, men hvor armensk er den språklige og kulturelle arvtager. Vi snakker om arierne. Ikke indo-arierne, for de holder jo til i India, men om indoariernes forløpere.

I forbindelse med denne reisen tilbake i tid begynte jeg et omfattende studium av mytologi og religion, samt astrologi. Det ene ledet frem til det andre så og si. Jeg begynte med den materielle virkeligheten, historien, men gikk etter hvert inn på et stadig mer spirituelt nivå.

Jeg fant blant annet ut at religioner som kristendom og Islam har hedenske røtter og at flere av de bibelske historiene var faktiske hendelser nedtegnet av sumererne, at gudene i de ulike kulturene var de samme og at de delte den samme roten, samt at disse var forbundet med naturens rytmer og med stjernene. Kosmologi.

Samtidig fant ut at dette var i tråd med det faktiske historiske forløpet vi har gått igjennom siden sivilisasjonens start og at dagens samfunnsforhold og verdenssituasjon gjenspeiler det spirituelle nivået. Kunnskap om det ene feltet økte min forståelse av det andre feltet og omvendt. Det var gjenklang.

Og det er nettopp denne gjengklangen som jeg har forsøkt å formidle gjennom min blogg Aratta, som for øvrig er en stat som blir nevnt av sumererne i deres episke verk Enmerkar og herren i Aratta, samt veien jeg måtte gå for å komme frem til dit jeg er i dag. Veien videre er uklar, men stadig vekk åpenbarer tilværelsen seg på både materielt og spirituelt nivå.