Dette er typisk stormaktspolitikk. Politikere i Vesten, eller hvor hen de sitter, bestemmer seg for en plan, for eksempel det å velte Assad, og gjør dernest alle de ting som er nødvendig uansett konsekvenser. Man sanksjonerer og driver økonomisk krigføring, diplomatisk krigføring, samt støtter terrorister og opprørere i sitt forsøk på å velte den sittende regjeringen. Syria er offeret, og det skal slaktes. De ulike nabostatene, samt USA, støtter de ulike krigførende partene med våpen, trening og finanser.
Det hele er rett og slett et totalt hensynsløst spill, hvor man forsøker å sette inn sine folk i regjeringsposisjoner. Her er det ingen regler – alt er tillatt når det kommer til å stake ut den videre veien for landet og sette inn folk som frivillig vil strupe landets økonomi, og dernest folk. Man støtter terrorister, opprørere som de blir markedsført som i Vesten.
Disse har med opprettelsen av ISIL og et nytt kalifat gått for litt for langt. Men målet er ikke i seg selv å fjerne ISIL. Målet er å fjerne Assad. Dette på tross for at flertallet av den syriske befolkningen ønsker å ha ham ved makten, mens terroristene, som mer enn noe annet kriger om å ulike oljefelt for å slå kloa i pengene ved salg av olje, for det meste er utlendinger.
ISIL blir ikke nådeløst slått ned på ettersom også de spiller en rolle. De er med på å bekjempe Assad. Det er kun når de angriper andre mål at ISIL blir angrepet. Samtidig blir andre terroristgrupper, slik som FSA, støttet. Krigen er nå ved å spre seg til Libanon, men det er greit ettersom Libanon er et av de 7 landene i regionen man ønsker å gjennomføre regimeskifte i.
Libanon blir kanskje det neste offeret. Kurderne gjør situasjonen ennå mer spennende. Tyrkerne vil hverken ha ISIL eller kurderne, men aksepterer FSA, som kjemper en bitter kamp mot Assad. Hva kurderne selv synes er det ingen som spør om. Det handler om å sørge for at de ulike folkene eller maktene hverken får for mye eller for lite makt. Det handler om splitt og hersk.
Underveis kan et eller flere folkemord finne sted, og hvem vet om folk som assyrere og arameere etter dette kun vil være å finne i historiebøkene. De som avgjør dette arbeider i Vesten, i banklokaler, våpenfirmaer, regjeringer … USA er i dag et globalt imperium, så i likhet med det gamle Roma er det her avgjørelsene blir tatt. Det handler ikke om religion eller demokrati – det handler om kontrollen over folk og nasjoner, samt deres naturressurser. Og kampen er nådeløs.
Filed under: Uncategorized
