Noen dyr frarøves friheten, og drepes for at enkelte ønsker å pynte seg med pelsen deres. Andre dyr er menneskets beste venn. Vi er mange som ikke aksepterer denne diskrimineringen. Alle dyr har krav på et verdig liv – med frihet, natur og lek. Å frata dem dette er å frata dem alt.
Når det gjelder dyrevelferd har menneskene fjernet seg så langt fra hvordan tingene skulle ha vært. Hvordan industriene behandler dyr og gjør de til apatiske og deprimerte fanger uten livsgnist hele livet og hvordan vi ser på dette som greit fordi det tjener vår sans for nytelse og penger både irriterer meg og tynger.
Naturen er noe av det vakreste som finnes, vi er en del av den, vi burde elske og respektere den, men mentaliteten i verden er annerledes i veldig stor grad. Og det går utover friheten, verdigheten og livskvaliteten til vakre levende vesener med følelser, intelligens og en innebygget trang til å leve ut sin natur.
Dette er en veldig viktig ting å tak i, og nødvendig hvis menneskene skal overleve. Det dreier seg om at vi gikk ut av paradis. Portasar, kjent som Gobekli Tepe på tyrkisk, var vår sivilisajons utgangspunkt. Det var her vi gikk fra å være jeger-sankere. Det var her vi utviklet jordbruket, temmet dyrene og oppfant metall.
Det her vår sivilisasjon har sitt arnested for 12000 år siden. Det er herfra vår religion, eller skal vi heller si religioner, har sin begynnelse, og med dem kanskje også vår kunnskap om stjernene og astrologien. Det var dette folket, som dannet staten kjent som Uratri (hurrisk), kjent som Aratta på sumerisk, Urartu/Ararat på semittisk og Armenia på persisk, som var utgangspunktet for de kaukasiske, indoeuropeiske og semittiske språkene.
Portasar betyr navle på armensk, og det opprinnelige navnet på armenerne er hay, også kjent som Haik eller Khaldi, som likestilles med den indiske gudinnen Kali, den romerske guden Caelus eller den nordiske gudinnen Hel, som tilsvarer den sumeriske gudinnen Ereshkigal, som er grunnlaget til krigsguden Ares.
Samtidig ble Ereshkigal ført til Irkalla, som vil si landet hvor de døde befant seg i underverden og som fikk navn etter henne. Hel ble på sin side ble ført ned til helvete, som ble oppkalt etter henne. Hun gikk fra å være en hellig og god mor til å bli gjort om til noe vondt og krigersk. Det vil si at vi glemte den ene siden ved henne, mens vi overfokuserte på den andre.
Men det er ikke nok med det. Vår høyeste gud, som vil si Urash/An på sumerisk, og som betyr himmel og som senere kom til bli kjent som Uranus blant grekerne og Varuna blant inderne, og som står får et høyere og holistisk prinsipp, kom også til å bli glemt da vi gikk over til å tilbe den mer krigerske tordenguden i stedet, som vil si Enlil/Enki på sumerisk.
Vi ble skapt for å være gartnere i gudenes hage, men tingene endret seg. Vi forlot paradis og spredde oss rundt om i verden. Med oss hadde vi kunnskapen. Ar, som vil si produsere/skape, ild/sol, og char, som vil si å legge dødt øg øde, fikk former som Maat/Isfet og Ying/Yang mm. Men vi kom til å glemme hva det hele betød.
Vi skapte privat eiendom, hierarkier og arbeidsdeling. Det ble konflikter og kriger. Mannen underla seg kvinnen og patriarkiet kom til. Vi underla oss med andre ord kvinnen, den femenine siden av oss, som knøt oss sammen med resten av verden i et organisk hele, samt det maskuline prinsippet, som gjorde at vi sto nær det guddommelige.
Enki, som blant annet tilsvarer den romerske Saturn og den norrønske Odin, kom til å beherske verden. Guden er blant annet tilknyttet Merkur, som vil si kjøpmennenes gud (marked). Naturen ble tingsliggjort, slik at vi i dag betrakter de ulike delene av naturen ut fra hva de betyr for oss mennesker.
Hva som må skje er at vi på nytt innser at vi kun er en del av altet, at alle ting er gjensig avhengig av hverandre, samt på nytt ser at alle ting har en egenverdi og at alt liv er hellig. Alt liv må bli sett på som verdifulle vesener med egenverdi som fortjener verdige og naturlige liv. Hjertene våre må åpnes, skylappene må bort. Det vil ta tid, men jo flere som bryr seg og lar empatien få konsekveser for ord, valg og handlinger, jo bedre.
Filed under: Uncategorized
