Nei, det er ikke et like stort skille mellom disse, like mye som det jødiske folket og sionismen. I etterkant av folkemordet ble armenerne spredt rundt om i verden, inkludert i land som Frankrike, Iran, Russland og USA, noe som ga utgangspunkt for den armenske lobbyen, som samler armenere rundt om i verden rundt det å ta vare på det armenske folket, kulturen, tradisjoner osv. Det er ulike armenske politiske retninger, hvorav flere av dem eksisterer både i den armenske diasporaen og i Armenia i seg selv.
Et av områdene diasporaen har arbeidet med er naturligvis anerkjennelsen av folkemordet. Armenia ble allerede under det osmanske riket delt mellom øst, området som ble okkupert av Russland, og vest, som var området okkupert av det osmanske riket. Diasporaen, og dermed lobbyen, består derfor for det meste av armenere fra Vest Armenia. Det var disse som i største grad led under folkemordet, og viss familie opplevde den grusomme tragedien.
Verken diasporaen eller lobbyen har noen agenda annet enn den som eksisterer blant alle armenere. Man forsøker å ta vare på den armenske kulturen, og dermed det armenske folket. Når det kommer til det jødiske folket og sionismen, så kan det sies at det jødiske folket har sin historie og utvikling. Jødedommen er ikke et folk, men en religion.
Sionisme, som i sin moderne form oppsto på slutten av 1800-tallet i sentrale og østlige Europa som en nasjonalistisk bevegelse, er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina, som på den tiden var kontrollert av det osmanske rike, med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land.
Man trenger ikke å være jøde for å være sionist. Faktisk tilsier jødedommen at man ikke skal opprette Israel, og at dette faktisk er i strid med jødedommen. Det er forbundet med dommedag. Mange jøder motsetter seg derfor sionismen, og mener at jødene skulle bo der de befant seg, altså rundt om i verden. De hevder blant annet at den antijødiske propagandaen nazi Tyskland sto for hadde sin opprinnelse blant sionistene. Mens disse jødene ønsket å kjempe for menneskerettigheter der de befant seg ville sionistene skape et jødisk land.
Andre og mindre vanlig bruk av begrepet «sionisme» er som en ikkepolitisk og kulturell sionisme, opprettet og representert mest framtredende av Ahad Ha’am; og som politisk støtte for staten Israel av ikke-jøder, slik som kristen sionisme som mener at jødene vender tilbake til det hellige land er i henhold til bibelsk profeti.
Et religiøst mangfold av sionisme støtter at jøder opprettholder sin jødiske kultur og identitet, motsetter seg at jøder assimilerer seg inn i andre samfunn og har fremmet jødisk tilbakevending til Israel for at jøder kan være et flertall i sin egen nasjon, og for bli frigjort fra antisemittisk diskriminering, ekskludering og forfølgelse som historisk skjedde i diaspora.
Theodor Herzl (født 2. mai 1860, død 3. juli 1904) var en østerriksk-jødisk journalist som grunnla den politiske sionismen. I 1896 publiserte han boken Der Judenstaat, hvor han hevdet at jødene måtte etablere sin egen stat i Palestina. Balfourerklæringen var et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917.
I brevet, som var et forsøk på å få jødene på ententemaktenes (Storbritannia, Frankrike, Russland og USA) sin side i den første verdenskrig, støttet han sionistlederen Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sitt eget nasjonalhjem. Målet var «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» slik at de kunne leve samlet og slapp å være avskilt. Det som ikke var spesifisert var hvor grensen skulle gå; om landet skulle være stort eller lite. På den tiden bodde de fleste jøder spredd rundt omkring i verden, som f.eks. i Russland, USA, England og Frankrike.
Jacob Israël de Haan (desember 31, 1881 – juni 30, 1924) var en hollandsk jødisk forfatter og journalist som ble drept i Jerusalem av den jødiske paramilitære organisasjonen Haganah på grunn av hans anti-sionistiske politiske aktivisme og kontakt med arabiske ledere. Han ville med andre ord skape et hjem for jøder I Palestina, men i pakt og samarbeid med arabere fremfor britene, men blir ansett som et av de første ofre for sionistenes politiske vold.
Herzl hevdet at den eneste løsningen på de økende restriksjoner mot jøder og antisemittismen var en selvstendig jødisk stat. Fra 1917 fokuserte sionismen på å etablere en stat i den vestlige delen (dagens Israel) av det da nyopprettede britiske protektoratet Palestina (dagens Israel og Jordan) — tidligere en gruppe provinser i det osmanske riket.
Siden etableringen av staten Israel har sionistbevegelsen fortsatt, men hovedsakelig fremmet på vegne av den jødiske staten og fokusert på trusler mot dens fortsatte eksistens og sikkerhet.
Forsvarere av sionisme mener det er en nasjonal frigjøringsbevegelse for hjemføring og tilbakeføring av en spredt sosial-religiøs gruppe til deres forlatte hjemland. Antisionisme, kritikere av sionisme, hevder at sionisme er kolonialisme, eller rasistisk ideologi som har ført til manglende rettigheter, fratagelse og forvisning av arabisk befolkning i Palestina.
Israel-lobbyen er en betegnelse som benyttes, først og fremst i USA, om ulike organisasjoner som påvirker eller forsøker å påvirke andre lands politikk til fordel for Israel. Begrepet benyttes hovedsakelig av kritikere av Israel eller av politikken som føres i forhold til Israel, men også til tider av medlemmer av lobbyen. American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) regnes som den mest innflytelsesrike organisasjonen innenfor Israel-lobbyen i dag.
Det vi kan lese av dette er at grunnlaget for de to lobbyene, den armenske og den sionistiske, er vesentlig forskjellige – de har oppstått på ulike grunnlag, blir støttet av forskjellige interesser og arbeider for ulike mål.
Sionismen er en politisk ideologi med bred støtte fra den euroamerikanske eliten, og er i strid med jødedommen, som er en religion utgått fra et folk. På mange måter kan man kalle det hele for en kunstig konstruksjon. Sionistene oppfattes derfor som en form for kolonialisme. Dette til tross for at den også har utgangspunkt i antijødiske holdninger i Europa.
Den armenske lobby, eller diaspora, har ikke noe politisk eller religiøst utgangspunkt annet enn å samler armenere rundt om i verden rundt det å ta vare på det armenske folket, kulturen, tradisjoner osv. Armenerne lider ingen nød der de bor. De er i konflikt med dem som okkuperer landet deres, men ingen andre.
Mens sionistene gjerne blir støttet av høyrefløyen blir armenerne gjerne støttet av venstrefløyen. Det kan derfor virke som om sionistene, som er kjente for å samle seg gods og gull, og samarbeide med hverandre, og armenerne, som er kjente kulturbærere og som deltar i de samfunnene som de er en del av, er motpoler. Mens sionismen bygger på jødedom, så er armenerne gjerne kristne. Mens sionistene hevder å være et folk med en religion hevder armenerne, etter grundig historisk forskning, at de nedstammer fra et neolittisk folk, hurri-urartierne (Urartu-Ararat), med bakgrunn i det armenske høylandet.
Mens jødene er konservative er armenerne radikale. Mens jødene har en meget klar definisjon av hvem som er jøder, så er armenerne ikke så nøye med hvem som er armener eller ikke. Mens jødene snakker et relativt nytt språk og gjennom sionismen har dannet seg en rimelig ny kultur så bygger armenerne på gamle røtter – og det armenske språket er trolig det første indoeuropeiske språket i verdenshistorien.
Mens sionistene forsøker å få gjennomslag for at holocaust var et unntak i verdenshistorien hevder armenerne at man må anerkjenne folkemordet på armenerne på lik linje med andre folkemord, for at vi skal kunne unngå lignende, ikke bare mot armenere, men mot en hver gruppe, i fremtiden. Mens Vesten har anerkjent holocaust er det flere som ennå ikke har anerkjent folkemordet på armenerne, inkludert Israel, England, USA og Norge.
Mens sionistene undertrykker befolkningen, palestinerne, er det armenerne som blir undertrykt, være seg i Armenia, som til stadig lider av det dårlige forholdet til sine naboer, samt i de områder som tidligere var armenske.
Mens det kan se ut til at sionistene er klare til å ta i bruk samtlige metoder for å oppnå og opprettholde makt kan det se ut til at nestekjærlighet er det begrepet som aller mest definerer armenerne. Mens den israelske lobby har stor makt og ser ut til å være basert på oligarker ser armenere ut til å være basert på rettferd og frihet. På grunnlag av disse forskjellene har det tradisjonelt ikke vært et særlig godt forhold mellom sionistene, eller jødene, og armenerne.
Til slutt vil jeg henvise til en nylig tale holdt av Aram Hamparian, leder for The Armenian National Committee of America (ANCA), som er den største og mest innflytelsesrike armensk amerikanske grasrotorganisasjon.
Filed under: Uncategorized
