Menneskene er en del av resten av naturen, men har utviklet seg bort fra den og vil forsvinne hvis ikke vi på nytt skaper kontakt mellom naturen og oss selv. Faktisk kan det se ut til at vi har blitt autister.
Dette bruddet med resten av naturen fant sted i forbindelse med utviklingen av måten vi tenker og handler på. I de siste ti tusen årene, og særlig i de siste 100, har vi klart å folate vår symbiose med naturen og faktisk blitt en trussel for den. Vi piner og dreper den i stedet for å fungere som gode gartnere.
Mennesker er som barn å regne i forhold til naturen, noe også annet liv på jorden er. Det naturlige ville ha vært å leve i harmoni og balse med naturen – men det gjør vi ikke. Istedet forsøker vi å bli herre over den – noe vi aldri vil greie.
I hundreder av tusener av år levde vi som alle andre dyr, selv om det allerede for minst et par millioner år siden var tegn på at vi var anderledes. Men vi er nå i ferd med å ta livet av alt som ikke har blitt en del av oss selv.
Hvor lenge naturen vil finne seg i dette forblir et uløst spørsmål. Men jeg tror ikke det blir noe særlig gøy når vi finner det ut. Forslår derfor at vi begynner å skape et bærekraftig samfunn basert på en dypgrønn økonomi, også kjent som kretsløpsøkonomi eller økologisk økonomi.
Filed under: Uncategorized
