Krystallnatta i Irak
I følge teksten Haunting: The Pillaging and Destruction of Iraq’s National Museum of Antiquities av Les Blough: ”Haunting”
“In the din of the infamous war on the people of Iraq, the killing and maiming is haunting; the dead and disabled children … the empty chairs at the dinner table … the empty or destroyed houses where whole families once lived … the suffering of those left behind … all of it haunts us; the destruction of a modern infrastructure, power plants, bridges, highways, sewage systems, water supply, public schools, universities, hospitals, clinics, dental labs, irrigation systems, farms, orchards, research facilities are haunting – under Saddam, Iraq had it all; … the destruction of this ancient culture is haunting.
I am sometimes ashamed to say it, but I must. In a strange way, the destruction of the National Museum of Antiquities in Baghdad haunts me more … or at least differently … than any of these. How can I place “things” above the suffering of my brothers and sisters in Iraq, one might fairly ask. I do not. But when in 2003, I watched the National Museum pillaged and robbed, it went to my sense of “the cradle” … of the oldest symbols of our existance as homo sapien. humanity. It symbolized for me our self-annihilation as a species and whether we will … can … whether we can turn it around … and go on. In some strange way, the destruction and pillaging of the National Museum of Antiquities was and continues to be, the most haunting of all in this dark, bloody hell called “The War in Iraq.”
Krystallnatta, som betyr natten for knuste glass, refererer til utallige knuste vinduer i jødiske butikker og synagoger over hele Tyskland i forbindelse med en nazistisk terrorkampanje i november 1938 mot jødisk kultur i Tyskland. Krystallnatta var overgangen mellom overgrep og undertrykkelse av den tyskjødiske minoritet begått av nazistene, og markerte et skifte mot et tidlig nivå av holocaust.
For det amerikanske Fjerde rike, også kjent som Den nye verdensorden, var USAs indirekte og direkte ødeleggelse av den uvurderlige irakiske kulturen gjennom ødeleggelse og plyndring av Det irakiske museet i Bagdad og andre museer i etterkant av invasjonen av landet en Krystallnacht. Dette er ikke kun et tap for Det irakiske folk, men en uerstattelig ødeleggelse av alle deler av menneskets historie.
Ur, som eksisterte 4000 år f.vt., og sies å være verdens første by, og andre historiske byer som Babylon og Nineveh, ligger alle i dagens Irak, som inkluderer det meste av det gamle Mesopotamias og som ofte blir ansett for å være sivilisasjonens vugge.
Det er i det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris at noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, akkaderne, babylonerne og assyrerne, oppsto. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år.
Babylon ble hovedstad i det sørlige Mesopotamia under Hammurabi på 1800-tallet f.vt. Bebodd i over 2000 år var byen formidabel i størrelse, den største i Sørvest asia og middelhavsområdet frem til Roma overtok. To av syv undere i den gamle verden lå her: Babylons hengende hager og de massive bymurene. Det var her Aleksander den store døde.
Det meste av Babylon ligger ennå under jorda ettersom kun en liten del av byen har blitt utgravd. Under Saddam Husseins tid ble moderne rekonstruksjoner av sommerpalasset, tre templer, skanse og et amfiteater bygget på toppen av ruinene, som var tvilsom fra et arkeologisk standpunkt men som ga en ide av de opprinnelige strukturene. På høyden av en ås med overoppsyn med stedet reiste Hussein et av hans personlige palasser.
Flere dusin utgravningsplasser, hovedsteder i gamle kongedømmer, har blitt ødelagt. Selv Babylon, med Babels tårn og hvor kong Nebuchadnezzar II (630-562 f.vt.) bygde sine hengende hager, som var blitt bygget delvis opp igjen som et museum av Saddam Husseins regime, ble omgjort til en forlegning for 2.500 amerikanske og andre utenlandske soldater. USA brukte bulldosere for å bygge en landingsplass for helikoptre på toppen av flere tusen år gamle ruiner.
I følge Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon, kan man se ”rester på begge sider av den asfalterte plassen. I følge ham kan man ”se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt. Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.”
I følge arkeolog Ahmed Al-Ibrahim brøt plyndrere seg inn i Babylon samme dag som amerikanerne ankom og tok alt de kunne. Men slik som også var tilfelle andre steder hadde gjenstander blitt transportert til nasjonalmuseet i Bagdad for å oppbevares før krigen. Tyver brøt seg gjennom en mursteinsmur for å komme inn i museet og strippet museet for nær sagt alle gjenstander, hvor av de fleste heldigvis var kopier. I tillegg til museet ble også direktørens hus, gavebutikken og andre bygninger plyndret. Biblioteket ble først plyndret for deretter å bli brent ned.
Kanskje det mest sjokkerende var den direkte skaden US Marines gjorde mot zigguraten. I følge den forhenværende CIA-analytiker (under Lyndon Johnson og Richard Nixon), anerkjente akademikeren og forfatteren Chalmers Johnson spraymalte US Marines deres motto Semper Fi, forkortelsen for semper fidelis, som betyr alltid trofast, på de gamle murene. Mange ble fotografert mens de holdt steiner som opprinnelig ble brukt i tempelets konstruksjon og nyhetsrapporter har gitt indisier på at et antall militærfolk forsøkte å ta dem med seg hjem som suvenirer. For å toppe det hele ble to Burger Kings og en Pizza Hut bygget på zigguratens fundament i denne gamle sivilisasjonens vugge.
Sitater:
Professor Gil J. Stein, leder av Oriental Institut: ”Det er en klisje, men det er virkelig hele verdens kulturelle arv som der er gjemt i Irak. Og den forsvinner for øynene på oss. Det verste er at den inntil nå har vært ekstremt velbevart.”
Professor Gil J. Stein, leder av Oriental Institut: ”Å vekke verden og gjøre det klart at det som skjer ikke er noe mindre enn ødeleggelsen av våres felles røtter. Irak er ikke bare et hvilket som helst land. Det er her selve den menneskelige sivilisasjon oppsto. Det er her vi har de første byer. Det er her ideen om en time på 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto. Selv hjulet ble oppfunnet i Irak.”
Professor Gil J. Stein, leder av Oriental Institut: ”Alle har hørt om plyndringen av museet, men de fleste aner ikke noe om plyndringen av de arkeologiske stedene selv om den er langt mer katastrofal. Når det gjelder museet var det selvfølgelig tragisk hva som forsvant, men vi vet jo hva det dreide seg om. Det er fotografier og tegninger og opptegnelser av det. Så vi mistede gjenstandene, men bevarte dataene. Men med plyndringen av utgravningene er det omvendt. Det kan være at de gjenstander de finner og selger dukker opp senere, men selv så er de nesten verdiløse ettersom vi ikke vet hvor og hvordan de ble funnet. Og uten kontekst er det bare en kjønnsmessig ting, som ikke hjelper oss med å forstå fortiden.”
Professor Gil J. Stein, leder av Oriental Institut: ”De blir totalt ødelagt, forvandlet til månelandskaper. De destruerer templene, palassene og husene i disse byene langt mer effektivt enn noen erobrer noensinne kunne ha gjort.”
Professor Gil J. Stein, leder av Oriental Institut: ”veldig spesifikke kunstgjenstander. De visste hvor de skulle se.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Irak har sine 100 viktigste turiststeder identifisert og har arkivkort på omkring 5000 eller mer, men mange gir ikke koordinater og er harde å plassere. Selv med fjernmåling og satellittbilder så vil vi kun vite om en liten fraksjon av hva som er der.” En bakkekrig ville i følge han helt sikkert føre til ødeleggelse av viktige materiell ettersom soldater alltid graver på toppen av bakkene.
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Titusener av andre steder som daterer seg langt tilbake i historien – før Bibelen ble skrevet – som ennå ikke har blitt utforsket. Det er ikke en ås noen steder i Irak hvor en tanks ikke kunne rulle over og knuse noen virkelige viktige begravde steder som vi aldri hadde en sjanse til å utforske.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Irak er ikke bare hvilket som helst land. Det er her, selve den menneskelig sivilisasjon oppsto. Det er her, vi har de første byer. Det er her ideen om at en time har 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Den dag krigen begynte i 2003 forsvant vaktene og plyndringene begynte for alvor. Samme dag og fra den tid har det foregått.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Irak har sine 100 viktigste turiststeder identifisert og har arkivkort på omkring 5000 eller mer, men mange gir ikke koordinater og er harde å plassere. Selv med fjernmåling og satellittbilder så vil vi kun vite om en liten fraksjon av hva som er der.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Irak mister mer av sine antikviteter hver dag fra plyndring fra steder enn det som ble tatt fra museet”, vil ”Noen av disse stedene vil bli så ille ødelagt at arkeologer ikke vil gå tilbake til dem.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Soldatene fra helikopteret gikk mot mennene og skjøt over hodene på dem. De begynte å løpe og vi så på et ødelagt landskap. En tidlig dynastisk gravlund (2500 f.vt.) var blitt plyndret i nærheten av utgravningshuset, som hadde mistet sitt tak. I tillegg var en utgravd tidlig dynastisk bygning blitt gjennomboret med nye hull, noe området rundt også var blitt. I alle retninger var det ferske utgravninger. Etter litt begynte plyndrerne å vende tilbake og ettersom mange av dem var bevæpnet gikk vi tilbake til helikopteret og dro vår vei.” Derfra fløy helikopteret sørover over Umm al Aqarib hvor flere plyndrere arbeidet. I følge Gibson har den ferske ødeleggelsen de så kun blitt gjort etter at krigen startet. Da plyndrere kom ut og drev vokterne fra stedet.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Plyndrere svermet over alt. De spredde seg når vi landet. Etter en stund forsøkte de å selge oss gjenstandene de rett før hadde gravd ut fra stedet. Da vi fløy av sted vendte de tilbake igjen til samme sted. Imens høster umettelige vestlige forhandlere og samlere en enorm profitt fra prosessen. Ingenting blir sagt om dem som driver denne illegale handelen. Det hele er en kolossal, kolossal skandale.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Først skrev jeg til utenriksministeriet i oktober 2002 – nesten et halvt år før krigen – og advarte dem om faren for plyndringer av nasjonalmuseet og de arkeologiske utgravningene. Så, da det for alvor begynte å trekke opp til krig, reiste jeg til Pentagon og ga dem en liste over 150 viktige utgravninger og mer enn 100 bygninger så de ikke skulle bli truffet ved en feil.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Det som har skjedd i Bagdad er det samme som om amerikanske soldater skulle ha stått utenfor museet i Kairo og sett på at tyver tok med seg Tut-Ankh-Amons gravskatter eller mumier.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Det veltet jo med dem – alene i Umma var det vel mer enn 200 mennesker; det var som å kikke ned på en maurtue. De vakter som vi har ansatt til å beskytte våres utgravning ved Nippur – den religiøse hovedstad i det gamle Mesopotamia – sier at det stadig blir plyndret overalt og det samme hører vi fra irakerne.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: “Disse (ACCP) er veldig, veldig mektige folk med gode forbindelser. De klarer å få til et møte med hvem som helst og når som helst de vil. Jeg tror at de møttes med presidenten sist uke. De er rike også. En av de ledende kreftene er den tidligere statsdepartsmentmannen Arthur Houghton. Det du må forstå er at noen av medlemmene i organisasjonen er blant de største samlerne og forhandlerne av ulovelige gjenstander i verden.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Jeg vet at de putter disse inn i deres computere, inn i deres kartsystem. Og jeg vet at de forsøkte å unngå å ødelegge disse stedene. De hadde en spesiell liste på 150 steder på en “do not target” liste som inkluderte alle de berømte stedene man kunne tenke på og flere andre. Jeg kom ut fra det møtet og etterpåfølgende email beskjeder med ulike folk i militæret slik at de skulle være oppmerksomme på gamle steder. De var klare over det og de ville bli tungt bevoktet og ikke bli tatt som målskiver. Min forståelse var at de skulle bevare det og sikre det.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Jeg pekte ut museets beliggenhet på et kart av Bagdad og spurte dem om å forsikre at de ville gjøre noe for å forhindre plyndring og de sa at det ville de gjøre. Jeg trodde vi hadde forsikringer, men de leverte tydeligvis ikke. Jeg mener at plyndringen av dette museet er katastrofisk. Det er som en lobotomi av en hel kultur. Dyphukommelsen til en hel kultur, en kultur som har fortsatt for tusener av år, har blitt fjernet. Det var 5000 år med skriftelige kilder, selv egyptiske kilder går ikke så langt tilbake. Det er en enorm forbrytelse.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Situasjonen vedrørende antikvitetene var forferdelig. Det var en stor oppmerksomhet rundt plyndringen av museet i dagene da krigen startet. Den har ikke stanset. Det har vært plyndring av steder på en industriell skala. Noen av de største sumeriske stedene har forsvunnet.”
McGuire Gibson, ved Oriental Institute ved University of Chicago: ”Hvis de nå skal føre en islamsk linje så la dem gjøre det. De skulle ikke ødelegge pre-islamsk kulturarv i det arbeidet. Ødeleggelsen som allerede har foregått siden 2003 er ugjenkallelig. Vi har mistet hele steder. Vi har mistet hele byer.”
Marineløytnant Dan Hetlage, Pentagons talsperson: ”USA bruker mer penger enn noe annen nasjon i verden for å minimere tilfeldig ødeleggelse, men selv de smarteste bombene kan tape deres mål eller forårsake ødeleggelse på ikke-militære steder i nærheten. Det er aldri 100 %, men det er det beste vi kan gjøre. Vi må utføre presidentens bestemmelse.”
Richard Zetter, University of Pennsylvania: ”kuratorer og akademikere i Irak har deres biler utskrevet, deres telefoner virket ikke, deres lønninger var fryst. Folk bare drev bort fra antikviteter.”
John Malcolm Russell, professor ved Massachusetts College of Art i Boston: ”De fleste tror at historien om den gamle verden eksisterer som tekst. Men for 200 år siden var ingenting kjent om det gamle Irak. Alt vi i dag vet noe om ble gravd ut av bakken og forstått de siste 150 årene. Og dette representerer kun en fraksjon av hva vi kan vite hvis nok av Iraks skatter kan bli reddet og studert.”
John Malcolm Russell, professor ved Massachusetts College of Art i Boston: ”De mesopotamiske skattene burde resonere med folk over hele kloden uansett hva de måtte føle omkring dagens irakiske regime. Det er vanskelig for de fleste å gjøre disse fabellandene likestilt med dagens Irak, men dette er ikke kun Iraks arv. Det er hele menneskehetens arv. Det er en fundamental del av hvem vi er og det er en skam at vi kan risikere å miste alt dette.”
Kozyaer Mohammed, vokter ved Agargouf: ”Dem som vil angripe Irak må forstå at dette gamle religiøse tårn har en verdi som overskrider dets irakiske arv. En ulykke som dette betyr det at de ikke har noen respekt for noen sivilisasjon. Dette må bli respektert av hele verden.”
Geoff Emberling, direktør for Oriental Institute: ”Inntil sanksjonene og krigen la alt i grus gjorde Irak en fabelaktig innsats for å bevare sine skatter.”
Geoff Emberling, direktør for Oriental Institute: ”De vil gjerne gjøre det riktige, men har bare ikke vært gode til det. Selv plyndringen av nasjonalmuseet skyldes mer mangel på koordinasjon enn ond vilje.”
John M. Russel, Massachusetts: ”Det er en av historiens største ironier at samtidig med at Irak var underlagt det strengeste sanksjonsregime noensinne, ble titusener av irakiske antikviteter solgt helt åpent på det amerikanske marked.”
Piotr Michalowski, professor ved Near East Studies ved University of Michigan: ”Plyndringen av Bagdad Museum er en tragedie som ikke har noen parallel i verdenshistorien; det er som om Uffizi, Louvre eller alle museene i Washington DC hadde blitt borte i et stort nedslag. Noen sammenligner hendelsen til brenningen av Alexandria biblioteket. Det fulle omfanget av tapet vil trolig aldri bli kjent ettersom katalogopptegnelsene ble spredt og ødelagt og den levende opptegnelsen av mer enn 8.000 år av menneskets historie har blitt fjernet på to dager.”
Vakt ved National Museum i Baghdad: ”Gjenger på flere dusin ankom. Noen hadde geværer. De truet med å drepe oss hvis vi ikke åpnet opp.”
Claud-Peter Haase, direktør ved Islamic Museum i Berlin, om National Museum i Baghdad: ”Personene som gjorde dette visste nøyaktig hvor de mest verdifulle skattene ble holdt. De søkte ut visse objekter som om de hadde en shoppingliste og en gulvplan av museet. Det er også bemerkelsesverdig hvordan disse menneskene kunne bryte seg inn i hvelv og safer. Disse menneskene var profesjonelle og definitivt visste hva det var de gjorde.”
Selma al-Radi om National Museum i Baghdad: ”Det syntes nesten som en ønskeliste for samlere; ‘hvis du kommer inn der, skaff meg dette, dette og dette andre.’ De var hovedgjenstandene.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Akkurat som en orkan har føket igjennom. Et enormt rot.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Jeg tror de var mennesker som visste hva de ville ha. De hadde passert gipskopien av den svarte obelisk. Dette betyr at de må ha vært spesialister. De rørte ikke ved kopiene.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Det var det ledende samlingen av en … uavbrutt historie av menneskeheten. Og den har borte og tapt. Hvis marinen hadde startet før hadde ingenting av dette skjedd. Det er for sent. Det er ikke til noen nytte. Det er ikke nyttig.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: “Amerikanerne patruljerer ikke grensene. Det ville være veldig lett bare å bruke 5-10 minutter for å sjekke biler og bagasje. Hvis ikke så er det ingenting som kan stanse smuglere i å ta ut plyndrede antikviteter.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Jeg er 100 prosent sikker på at de er fra den samme graven fra Nimrud. Ingenting av denne naturen har blitt gravd ut derfra før – Jeg var vitne til utgravningen. Jeg vil si at det er 100 prosent fra der.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Mange mennesker har blitt sendt til vår institusjon. De er kun interesert i islamske steder og ikke i Iraks tidligere arv.” ”kun var interestert i islamske funnsteder og ikke Iraks tidligere arv.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Dette var en den ledende samlingen … av en kontinuerlig menneskelig historie. Og den er borte, og den er tapt.”
Donny George, leder for Bagdad Museum: ”Dette var den eneste måten å garantere sikkerheten på museet.”
Irving Finkel, British Museum: ”Museet var offer for et nøye planlagt angrep. Tyvene som tok de mest verdifulle materialene kom forberedt med utstyr til å løfte de tyngste objektene, som staben ikke kunne flytte fra galleriene og hadde nøkler til hvelv hvor de mest verdifulle gjenstandene ble lagret. Ikke siden nazistene systematisk demontert museene i Europa har en slik forbrytelse blitt begått.” ”Plyndringen var helt forutsett og kunne lett ha blitt stanset.”
Arkeolog som besøkte National Museum i Baghdad etter plyndringen: ”Alt har blitt ødelagt av plyndrere. Kjemikalier var blitt stjålet eller dumpet på gulvet og bærbart utstyr, slik som mikroskoper var blitt stjålet. Det eneste utstyret som var igjen var en elektronisk skannemikroskop som ikke fungerte og fire komfyrer for å brenne tavler.”
Donald Rumsfeld: ”Ting skjer! Men på grunnlag av hva som skjer i det landet så er det en fundamental misforståelse å se de bildene over og over og over igjen av en eller annen gutt gående ut med en vase og si “Herre Gud, hadde dere ingen plan.” Det er tull.” ”Bildene dere ser på TV ser dere over og over og det er det samme bildet av noen person som går ut av noen bygning med en vase.” ”og dere tror, “Herre Gud, var det så mange vaser? Er det mulig at det var så mange vaser i hele landet?” Han ga skylden for ødeleggelsen av museet på ”kaoset som oppstår når man går fra å være et diktatur til en ny orden… vi tillot det ikke. Det skjedde og det er beklagelig.” “Frihet er rotete. Og fri mennesker er fri til å gjøre feil og begå forbrytelser.” ”Plyndring er ikke noe som noen tillater eller ikke tillater. Det er noe som skjer.”
Francis Deblauwe: ”Mange mennesker hadde uttrykt at den amerikanske administrasjonen var for mye influert av handelsinteresser og av utilitaristiske måter å tenke på. Tatt det PR spetakkelet som fulgte etter plyndringen av museet tatt i betraktning, tror jeg at de definitivt ville ha forsvart museet hvis de kunne gjøre det omatt. Det faktum at de ikke på forhånd anså dette for å være en viktig faktor synes å indikere sneverheten av deres horisont.”
Nawali Mettwali, direktør for Nasjonalmuseet: ”Man forsøkte å dempe sjokk ved å tildekke museumsgulvet med sand og ved å pakke mesterstykkene i sandsekker.”
Bogdanos: ”Min største bekymring er at andre oppgaver med tiden, da dette faller bort fra hovedfokuset, vil trekke ressurser vekk fra denne etterforskningen, som vil holde på i flere år. Men ingen forventer den å få det samme nivå av oppmerksomhet 5 år fra nå som den får nå. Jeg vil bare ikke at den svinner hen, at den visner på stokken.”
Bogdanos: ”De (vaktene) er vanligvis alene ved stedene de bevokter og har veldig liten formell sikkerhetstrening, kommunikasjonsressurser eller kjøretøy. Tilsidesatt og uten støtte er de ikke noen motstander for besluttsomme og væpnede plyndrere.”
Kathryn Tubb, Institutt for Archeology ved University College i London: ”Det er vanligvis akseptert av dem av oss som arbeider i at 80-90 prosent av materiale på markedet er illegalt.”
Jane Waldbaum, president for Archeological Institute for America: ”Antikkhandelen er en skitten industri. De vil si de kun kjøper fra kjente forhandlere, men hvor kjøper de sine gjenstander fra?”
En italiensk anonym gravplyndrer: “Hvis noe lignende hadde skjedd igjen ville jeg ha latt dem være i bakken. Jeg ville ikke ha tatt i dem. Det gjør meg trist at vår arv, vår italienske historie forsvinner på denne måten. Men det er ikke noe alternativ for meg eller for mine folk. Vi arbeider for å få mat på bordet for våre familier. Jeg vet at jeg stjeler fra staten, men jeg kjenner ikke noen som gjør denne jobben som blir rik. Vi er alle arbeidsløse.”
Gassad al-Fatlawi, leder for de irakiske regjeringsinspeksjonene i det sørlige Irak: ”Når vokterne endelig får hjelp så er det flere dager senere når ødeleggelsen allerede har blitt gjort.”
Pietro Cordone, tidligere rådgiver for kulturelle affærer for CPA: ”Plyndrerne stanser ikke for noen ting. De bruker lastebiler, gravemaskiner og væpnede vakter for å stjele gjenstander av høy verdi uten å bli forstyrret.”
Eleanor Robson fra All Souls College, Oxford: ”Kun de mest komplette, robuste og attraktive gjenstandene klarte å komme fra plyndrerens til mellommannens hender: mindre enn 1 % av den andel en akademisk arkeolog kan redde. De andre 99 % blir ødelagt i utgravningsprosessen eller ansett som usalgbar, uattraktiv eller for sårbar. Unødvendig å si så blir all arkeologisk kontekst også ødelagt i plyndringsprosessen, fra det storskala bygde miljøet (normalt laget av sårbar muddermurstein) til det mikroskopiske matavfallet man kan oppdage på gamle gulv og i lagringskar.”
Simon Jenkins, The Guardian: ”Gjenlevningene fra byer som Isin og Shuruppak fra 2000 f.vt. har forsvunnet. Bilder viser at disse byene har blitt skiftet ut med en ørken av grevlinghull skapt av en hær på 300 plyndrere.”
Munir Buchenaki, visekulturdirektøren for UNESCO: ”Isin har blitt totalt ødelagt. Det er total ødeleggelse av et arkeologisk sted.”
Timothy Potts, direktør ved Kimbell Art Museum i Fort Worth: ”Plyndringen og ødeleggelsen i Irak er blant de verste massevanhelligelsen for kulturelle steder i vår tid, kanskje den verste.”
Elizabeth Stone, Stony Brook University: ”Omfanget av de nye plyndringene er mange ganger større enn alle arkeologiske utgravninger som noensinne har blitt foretatt i det sørlige Irak – og må ha inkludert hundretusener av leirtavler, mynter, segl, statuer, terrakotta, bronse og andre gjenstander.”
Robert Fisk, The Independent: ”I et område på over 10 kvadratkilometer, … sumeriske palasser, tempelmuer, de store pilarene, oljelamper og gigantiske krukker og fintmønstrede plater og fat, alt har blitt knust i stykker. Etter tre timer gående ankel-dyp gjennom the shards og fragmenter av fat og håndlagde murstein, …” ”Det var andre plater og krukker liggende knust rundt meg. Tyven som hadde gravd her så etter tidlige sumeriske antikviteter – samlere i Amerika, Europa, Sørvest Asia og Japan vil ha krukker og statuer og juveler fra 5.500 år siden, ikke arven fra 2000 f.vt. – så alt over de tidligste lagene av sivilisasjon har blitt kastet vekk.” ”… masseplyndringen og ødeleggelsen av store sumeriske steder i de to månedene siden USAs ”frigjøring” av Irak er trolig en av de frykteligste kulturelle forbrytelsene i moderne historie, langt mer skamfull enn de kalkulerte handlingene av plyndring og vandalisme ved Bagdads Museum of Archaeology i april.”
Robert Fisk, The Independent: ”Nimrud og Ninevah, hjemmet til kong Sennacherib, Hatra, Tel Namil i nord, ved Tigris, Tukulti, Tel el-Zabul, Larsa, Tel el-Jbeit, Tel el-Dihab og Kulal-Jabr har alle blitt substensiet plyndret og, i noen tilfeller, ødelagt. Amerikanske soldater var blitt satt til å bevokte Ninevah og Hatra, men kun etter at tyver hadde gått amok der.”
Robert Fisk, The Independent: ”… Eqbal Qazem, den 35 år gamle visedirektøren for Museum of Antiquities i Nasiriyah. Det var hun som forhindret plyndrere i 1991 fra å stjele antikvitetene fra hennes museum under den store shia intifadaen mot Saddam’s styre … da skyting brøt ut i gatene i Nasiriyah flyktet hun først fra museet for deretter – på grunn av frykt for skattene hun hadde lært å elske – å vende tilbake for å sy øreringer og juveler fra hele museet inn i hennes egne klær for deretter tok en taxi til Bagdad. Regjeringen belønnet henne senere for hennes mot – for deretter å gi en ignorant Baath parti apparatchik oppgaven å drive museet og gjøre hennes liv dårlig.”
Robert Fisk, The Independent: ”Staben på museet i Bagdad må følge de gamle Baathist reglene – ta ingenting fra stedet med mindre de vil bli beskyldt for tyveri – mens de virkelige tyvene, big-time pros med ordrebøker fra Sveits eller New York eller London tar ut lastebillass med skatter. Og da mener jeg lastebillass. Merkene fra tunge lastebiler går rett opp til steinene til Um Alkarab. I nabobyen Umma, hvor det nå er 10 kvadratkilometer med ødelagte antikviteter akkurat som ved Um Alkarab, arbeider tyvene ennå. … De spøker med de væpnede vaktene som skal forsvare stedet – og hvem jeg i økende grad mistenker for å ta del i plyndringen …”
Robert Fisk, The Independent: ”Ved Um Alkarab var det et palass, its walls innlagt med murstein, hvor hver av dem inkluderte et merke som inneholder et merke med tommelen og pekefingeren til dets produsent. De formet palassets fasade sammen med det nærliggende templet. Grådige for skjulte juveler har plyndrerne revet ut murstein fra muren, revet ned selve muren og ødelagt nesten hele palasset.”
Robert Fisk, The Independent: ”Joanne Farchakh, en libanesisk arkeolog som utfører en større studie vedrørende masse post-krig tyveriet av Iraks kulturelle historie for det franske magasinet Archeologia, og som setter armen sin rundt Eqbal Qzems skulder når hennes venn gråter, tror at ingen arkeologisk ødeleggelse på denne skalaen har foregått de siste 1000 årene. ”Disse byene er blant de viktigste i sumerisk sivilisasjon, og Um Alkarab og Umma er nå effektivt forsvunnet,” sier hun.”
Robert Fisk, The Independent: ”Jeg ga dem kartplasseringen, det presise navnet på både arabisk og engelsk. Jeg sa at røyken kunne bli sett på 5 kilometers hold og at det kun ville ha tatt dem 5 minutter for dem å kjøre bort dit. En halv time senere var det ikke en amerikaner der og flammene skjøt 200 fot opp i luften.”
Robert Fisk, It is the Death of History, The Star den 11. oktober 2007: ”Den nær sagt totale ødeleggelsen av Iraks historiske fortid, menneskets sivilisasjons vugge, opptrer som en av de mest skammelige symboler for vår katastrofale okkupasjon: ”De ligger over hele gulvet i ti tusener av stykker, de uvurderlige antikvitetene av Iraks historie. Plyndrerne hadde gått fra hylle til hylle, systematisk dratt ned statuer og krukker og amphorae fra assyrerne og babylonerne, sumererne, mederne, perserne og grekerne og kastet dem ned på betonggulvet. Våre føtter crunched på vraket av en 5000 år gammel marmor plinths og stein statuary og krukker som hadde endured hver erobring av Bagdad, hver invasjon av Irak gjennom historien – kun for å bli ødelagt da Amerika kom for å ”frigjøre” byen. Irakerne gjorde det. De gjorde det mot deres egne historie, fysisk ødelegge bevisene på deres egne nasjons tusener av års sivilisasjon.
Ikke siden Taliban embarked on their orgy av ødeleggelse mot Buddhaene i Bamiyan og statuene i museet i Kabul – kanskje ikke siden den andre verdenskrig eller tidligere – har så mange arkeologiske skatter med vilje blitt wantonly systematisk slått i stykker.”
Robert Fisk, It is the Death of History, The Star den 11. oktober 2007: ”Og hva gjorde amerikanerne som de nye herskerne i Bagdad? Hvorfor, i går morges rekruterte de Saddam Husseins hatede tidligere politimenn for å gjenetablere lov og orden på deres vegne. Den siste hæren som gjorde noe lignende var Mountbattens styrke i Sørøst Asia, som ansatte den slagne japanske hær for å kontrollere gatene i Saigon – med deres bayonetter fixed – etter gjenerobringen av Indo-Kina i 1945. Men det var ingen tegn på at noen av dem ville bli sendt til museet. ”Frigjøring” hadde allerede blitt til okkupasjon.”
Robert Fisk, It is the Death of History, The Star den 11. oktober 2007: ”Møtt med en gjeng av sinte irakere i Firdos Square som krevde en ny irakisk regjering ”for vårt forsvar og sikkerhet og fred”, sto US Marines, som skulle ha gitt dem det forsvaret, skulder til skulder mot dem med geværene klar.
Mufic al-Jazaeri, Iraks kulturminister: ”Vi har mistet mye, men vi skal gjøre alt i vår makt for å skaffe det tilbake.”
Saad Eskander, nasjonalbiblioteket i Irak: ”Vi levde i et ødelagt land, da trengte vi historien for å skjønne hva som hadde skjedd. Men som nasjonalbibliotekar kan jeg både hjelpe irakerne til å forstå fortiden og bygge framtiden. Vi trenger biblioteket, rett og slett som et alternativ til moskeene. Den siste krigen har ødelagt alt britene bygde opp av ikke-religiøse institusjoner etter første verdenskrig. Utdanningsinstitusjoner, museer og bibliotek har stått nederst på amerikanernes prioriteringsliste. Resultatet er bl.a. universiteter som er okkupert av militære. Dette er nasjonale irakiske dokumenter, som er stjålet fra oss. De er essensielle for at vi skal kunne forstå vår egen historie. Mange av dokumentene omhandler Saddams forbrytelser. De er det irakiske folkets eiendom og burde leveres tilbake øyeblikkelig!”
Saad Eskander, nasjonalbiblioteket i Irak: ”Soldatene spaserte inn og knuste vinduer og dører. De sa de skulle komme tilbake og arrestere meg og mine ansatte.” ”Titusener av papirer fløy, som om det regnet bøker, tårer og blod fra himmelen. Synet var surrealistisk. Noen av papirene brant i lufta og falt på bygningen…” ”Dagliglivet som nasjonalbibliotekar i Irak består blant annet av: 95 vinduer slått inn av en bilbombe, sønnen til en av resepsjonistene kidnappet og myrdet, sønnen til en arkivmedarbeider forsvunnet i 5 måneder, mannen til en bibliotekar forsvunnet…” ”Det er en stor sult hos det irakiske folket, spesielt ungdommen, etter kunnskap. Her har vi en stor og viktig oppgave. Jeg vil gjøre biblioteket til en demokratisk modell for hvordan Irak burde være. Helt fra starten har jeg rekruttert sunnier, kurdere, shiaer, kvinner, menn. Nasjonalbiblioteket må være et sted – kanskje det aller viktigste stedet – hvor irakere, uansett religion, etnisitet eller kjønn kan møtes.”
Irakisk kulturminister: ”Det er ikke mye man kan gjøre med den fulle skalaen av ødeleggelse. Som et første skritt har vi totalt stengt stedet før vi får kalt inn internasjonale eksperter til å evaluere ødeleggelsen gjort mot den gamle byen og kompensasjonen ministeriet skulle spørre koalisjonsstyrkene om å betale. Vi vil drive en kampanje for å redde byen.”
Irakisk kulturminister: ”Det å gjøre Babylon til en militærplass var en fatal feil. Den har vært vitne til mye ødeleggelse og mange terroristangrep siden den ble okkupert av koalisjonsstyrkene.”
Yaseen Madhloom al-Rubai: ”Det var et av de syv undrene i verden, men det gamle Babylon tiltrekker seg flere opprørere enn turister i disse dager.”
Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon: ”Man kan se rester på begge sider av den asfalterte plassen. Man kan se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt. Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.”
Zainab Bah-rani, professor i kunsthistorie og arkeologi ved Columbia University: “Ødeleggelsene gjort mot Babylon er både ekstensive og irreparable, og selv hvis amerikanske styrker hadde ønsket å forsvare stedet så ville det å sette vakter rundt det ha vært langt mer fornuftig enn å bulldoze det og sette opp det største militære koalisjonshovedkvarteret i regionen der.”
The Guardian, Cultural Vandalism, The Guardian den 15. januar 2005: ”Ødeleggelsen utført via konstruksjonen av en amerikansk militærbase i ruinene av den gamle byen Babylon må rankere som en av de mest skjødesløse handlinger av kulturell vandalisme i moderne historie.”
British Museum rapport 2005: ”I de tidlige dagene etter krigen fungerte den militære tilstedeværelsen ved Babylon en verdifull oppgave i og med at den forhindret stedet fra å bli plyndret, men det er beklagelig at en militærleir på denne størrelsen deretter skulle bli etablert på et av de viktigste arkeologiske stedene i verden. Dette er likestilt med å etablere en militærleir ruundt den store pyramiden i Egypt eller rundt Stonehenge i Storbritannia.”
http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press_releases/latest_news/meeting_at_babylon.aspx
Lord Redesdale, All Party Parliamentary Group for Climate Change and Secretary of the APPG for Archaeology: “Vrede er neppe ordet. Dette er fryktelig. Dette er verdenskultur steder. Ikke kun er handlingene til de amerikanske styrkene ødeleggende for arkeologien i Irak, for i realiteten er det en ødelaggelse av hele verdens kulturarv.”
Løyntnantkolonell Steven Boylan, talsmann for de amerikanske styrkene i Bagdad: ”Ingeniørarbeid ved leiren har blitt diskutert med lederen for museet i Babylon. En arkeolog undersøker hvert konstruksjonsinitiativ og dets betydning for de historiske ruinene. Planer for å flytte noe av enheten var ved å bli betraktet for bedre å bevare Babylons ruiner. Betydningen av Babylon er ikke tapt på grunn av koalisjonsstyrkene. Stedet dateres tilbake til tiden for Nebuchadnezzars Babylon, men det er veldig få synlige opprinnelige gjenlevninger for det utrente øye.”
Tim Schadla Hall, arkeolog og forfatter: ”I denne anliggende har vi sett en internasjonal konflikt hvor USA har sviktet å ta i beregning kravene i Haag konvensjonen … om å forsvare store arkeologiske steder – bare ennå en annen konvensjon som det synes det synes gledelig å ignorere.”
Maryam Omran Mussa, direktør for Babylon: ”Det som er ødelagt er ødelagt … Vi vil forsøke å reparere det vi kan. Mange av relikviene ble begravd nær overflaten. Vibrasjon fra tanks og lastebiler forårsaket irreversible ødeleggelse, det er sikkert … Fra starten av fortalte vi amerikanerne at det var en feil. Jeg skrev brev … Til slutt forsto de og forlot, men det tok lang tid.”
Curtis, Babylon’s History Damaged by Modern Day War: ”Det er kun på grunn av at koalisjonsstyrkens militærautoriteter startet å bli nervøse og bestemte seg for at de måtte reise.” “Jeg tror ikke det kommer fra ondskap og skadefryd: Det kommer definitivt fra ignoranse og idioti.”
Farouq al-Rawi, British Museum ekspert spesialisert på mesopotamiske antikviteter: “Vi er klare over at alle disse gjenstandene illegalt har blitt grav opp fra gamle jordhauger i den sørlige provinsen av Missan.” ”Iran, Tyrkia, Kuwait og De forenede arabiske emirater har så langt nektet å levere tilbake de stjålne gjenstandene på deres jord over til Irak.”
Ann Talbot, journalist: ”Når den fulle utstrekningen av tyveriet av Iraks nasjonalmuseum i Bagdad kom for dagen ble det straks klart at det ikke var noe tilfeldig ved det. Det var et resultat av et lenge planlagt prosjekt som gikk ut på å plyndre de kunstneriske og historiske skattene som har blitt bevart i Iraks museum. Hadde nasjonalmuseet i Irak blitt plyndret av fattige slumbeboere ville det ha vært kriminelt nok, og ansvaret ville ha hvilt på den amerikanske administrasjon som nektet, på gjentatte advarsler, å sørge for sikkerheten til Bagdads kulturelle bygninger. Men med en gang museumsstaben hadde mulighet for å kommunisere med den ytre verden ble det åpenbart at plyndringen ikke var tilfeldig, men var arbeidet til folk som visste hva de så etter og som kom spesielt utrustet til jobben.”
BusinessWeek Magazine, Where Baghdad’s Antiquity Thieves Ready?: ”De kan ha visst akkurat hva de så etter ettersom forhandlere bestilte de viktigste gjenstandene på forhånd.” ”Det var nesten som om gjerningsmennene ventet på at Bagdad skulle falle for å begynne deres arbeid.”
Ashton Hawkins, en ledende kunstjurist og grunnlegger av ACCP: ”Jeg ville ha likt å foreslå at Kairo museum tilbyr museer rundt om i verden en mulighet til å anskaffe seg opp til 50 gjenstander til deres samlinger. I gjengjeld vil museene gi et bidrag til konstruksjonen av et nytt museum under Giza platået – 1 million dollar hver for eksempel.”
John Merryman, professor fra Stanford Law School, som også er medlem av ACCP: ”Eksistensen av et marked bevarer kulturelle gjenstander som på annet sett kunne ha blitt ødelagt eller ignorert gjennom å gi dem en markedsverdi. I en åpen, legitim handel kan kulturelle gjenstander flyttes til de menneskene eller institusjonene som verdsetter dem mest og som derfor mest sannsynlig vil ta best var på dem.”
Lord Renfrew: “Hva i huleste forsøker de å oppnå gjennom å møte det amerikanske forsvarsdepartement i denne sensitive tiden? Disse samlerne og kuratorene vil være fri til å kjøpe antikviteter som kommer fra arkeologiske funn og løsne på eksportlovene. De vil at antikvitetslovgivningen i Irak skal være myke i etterkant av krigen. Hvis det blir en intervensjon er det en reell risiko for seriøs plyndring.” ”Regjeringen er i lomma på kunstmarkedet, som vil fortsette flyten av antikviteter.” ”Det hele er en skandale.”
Patty Gerstenblith, AIA, U.S. Charged With War Crimes, The Evidence File, Information Clearinghouse: ”ACCPs agenda er å fremme samling av antikviteter gjennom å svekke lovene til arkeologisk rike nasjoner og eliminere nasjonalt eierskap av antikviteter for på den måten lettere å tillate eksport.”
William Pearlstein, ACCP: “Hvis vi kan få forsvardepartementet til å høre på oss når det kommer til targeting, og få innflytelse på bevaringen av kulturarven, så er det en god start.”
Eleanor Robson, All Souls College, Oxford: ”Disse (brev til stats- og forsvarsdepartementene, samt Det hvite hus vedrørende trusselen for plyndring) ble helt ignorert av den britiske regjeringen, som ikke anerkjente brev sendt til dem, noe som var fryktelig.”
Joseph Collins, viseassistentsekretær i Defense for Humanitarian and Peacekeeping Operations: ”Vi etterlater slike bestemmelser (instruksjoner i å bevokte Nasjonalmuseet i Bagdad) til de kommandantene som er til stede.”
En anonym amerikansk marinesersjant: ”Jeg har vært hele veien gjennom denne ørkenen fra Basra til hit og jeg har ikke sett et eneste shopping senter eller fast food restaurant. Disse folkene har ingenting. Selv i en liten by som vår med 2500 mennesker har du en McDonalds på den ene kanten og en Hardees på den andre.”
En anonym OHRA offiser: ”Vi spurte om kun noen få soldater ved hver bygning eller, hvis de fryktet snipere, kun en eller to tanks. Tanksene gjorde ingenting etter at de først hadde nådd frem og inn i byen, men generalene nektet å ta i bruk dem, og se hva som skjedde.”
Colin Powell, statssekretær: ”USA forstår sine obligasjoner og ville ta en ledende rolle med respekt til antikviteter generelt, men dette museet særdeles. USA vil gjenfinne det som hadde blitt tatt og delta i å gjenoppbygge det som hadde blitt ødelagt.” “Hvis du knuser det så eier du det.”
En underskriftskampanje fra Yale University: ”Vi er oppmuntret av sekretær Powells bemerkning vedrørende USAs obligasjoner og hans valg av en spesialutsending som har til oppgave å se nærmere på saken. Våre møter med FN indikerer en stor bekymring blant medlemsnasjoner vedrørende disse tap og deres velvilje til å støtte hvilken som helst aksjon som blir tatt for å forsøke å redde den stjålne og ødelagte forbindelsen til Iraks forhistorie. Disse gamle gjenstandene er beholdere som inneholder det kulturelle minne over folket i Irak og i resten av verden. Historien de bevarer er historien til oss alle og vi håper at USA vil ta ledelsen i arbeidet med å gjenfinne og gjenopprette Iraks kulturarv før det er for sent.”
Martin E. Sullivan: leder for presidentens ACCP: ”Tragedien kunne ha blitt unngått, men den skyldes ikke vår nasjons manglende handling.” ”I en preemptiv krig er dette den type ting man må regne med at kan skje og som man skulle ha lagt planer for.”
Gustavo Araoz, representant for US Committee, International Council on Monuments and Sites (US/ICOMOS), brev til president Bush signert av over 20 organisasjoner: ”umiddelbar forsvar av kulturarvsteder inkludert historiske steder, historiske urbane distrikter, kulturelle landskaper, bygninger av særdeles estetisk verdi, arkeologiske steder, museer, bibliotek, arkiver og andre oppbevaringssteder for kulturell eiendom og menneskelige minnesmerker, umiddelbart forsvar av irakiske profesjonelle og akademikere som arbeidet på disse plassene og som gjorde dem i stand til å utføre deres forvaltningsoppgaver, innføring av UNESCO konvensjonen for illegal trafikk av stjålne varer og USAs regjerings behov for å sikre at fond bestemt for postkrigs gjenervervelse og gjenoppbygging vil gi tilstrekkelige fond for kulturresursfeltet.”
Gregory Elich, Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq, 3. januar 2004, ”Det som har skjedd i Irak er den verste kulturelle ødeleggelsen til å finne sted siden Andre verdenskrig.”
Samuel M. Paley, Nimrud, the War and the Antiquities Markets, IFAR Journal, Vol. 6, Nos. 1 & 2 2003, Paul Salopek, Looters Go to Source to Steal Iraq Artifacts, Chicago Tribune, 2. mai 2 2003: ”Det er når vår egen krig startet.” ”De kalte på oss ved våre navn og truet med å skade våre familier hvis vi fortsatte å gjøre motstand, så vi endte den.”
Zainab Bahrani: ”Ved å kalle (William Pearlstein) Iraks antikvitetsbevaringslover for begrensende og si at det han håpet var at Irak ville gi flere utgravningstillatelser og eksporttillatelser for overflødige objekter åpner han i følge Bahrani opp døra for en opportunisme for mer kulturell og historisk plyndring, en base for maktspill på lik linje med den utdelingen av steder og antikviteter som foregikk på 1900-tallet.”
Zainab Bahrani: ”okkupasjonen resultert i en enorm ødeleggelse av historien som langt overgår de museene og bibliotekene som ble plyndret og ødelagt da Bagdad falt. Minst 7 historiske steder har blitt brukt på denne måten av USA og koalisjonsstyrkene siden april 2003, hvor av et av dem er det historiske hjertet av Samarra, hvor Askari helligdommen bygget av Nasr al Din Shah ble bombet i 2006.”
Ruzena Bajcsy, leder for Institutt for IT-forskning ved Berkeley: ”Siden USA nå har kontroll i Irak, føler jeg på et vis at vi er forpliktet til å hjelpe til med bevaring av kunstgjenstander.”
Afnan Hussein Fatani, professor av Stylistics ved King Abdul Aziz University: ”Irakere beskyldt USA for den mest organiserte kulturelle forbrytelsen i århundret. Og det med rette. Amerikanske arkeologer har til og med erklært at svikten i å forsvare irakiske antikviteter kan utgjøre en krigsforbrytelse under 1954 Hague Convention for the Protection of Cultural Property. I følge de første anslagene er en total på 170.000 statuer, leirtavler, keramikk og juveler som daterer seg tilbake mer enn 5000 år og frem til den første spe begynnelsen på sivilisasjon forsvunnet. Er dette mulig? Er det tenkelig at en 5000 år gammel sumerisk alabaster vase kjent som Warka vasen, som veier 300 kilo og ville behøve flere folk for å flytte den, så lett kunne ha blitt båret vekk av plyndrere uten kunnskapen til de amerikanske styrkene? Det samme gjelder for den 5000 år gamle alabaster Uruk vasen, den kjente steinskulpturen kjent som Den hvite damen og den verdenskjente leirtavlen av kong Gilgamesh skrevet 2500 år f.vt. Er det tenkelig at den 9000 år gamle neolittiske samlingen av skulpturer eller samlingen av 80.000 kuneiform tavler som inkluderer verdens tidligste skrift, eller den spektakulære samling gull gjenstander fra gravene til de assyriske dronningene i Nimrod kunne ha blitt fraktet vekk av småtyver som hatet Saddam Hussein? Og hva med de babylonske tavlene som avbilder jøder som betaler hyllest til den babylonian kongen? Kan dette ha blitt stjålet av noen andre enn israelsk organiserte gjenger?”
Khaled Bayomi, levende skjold fra Malmø og PhD student ved universitetet i Lund, i et intervju av Ole Rothenborg i den svenske avisen Dagens Nyheter (http://www.globalresearch.ca/articles/ROT304A.html): ”Den 8. april drepte amerikanske soldater to sudanske vakter som sto på deres post forran en administrasjonsbygning på den andre siden av Haifa Avenue i Bagdad for deretter å ødelegge inngangen og gestikulerte til folk om å starte plyndring; høytalere oppfordret dem på arabisk til å ta tilbake hva som tilhørte dem. Amerikanske tanks flyttet deretter til den den neste regjeringsbygningen, Justisdepartementet, og deretter til neste og den neste og den neste. I det hele var det 158 regjeringsbygninger som på denne måten ble sprengt og flesteparten av dem ble det tent ild på og brent ned. Kun oljeministeriet og innenriksministeriet ble left intakt og bevoktet av av US Marines.” ”Jeg var der, da de amerikanske styrkene ba folk starte plyndringen.”
Khaled Bayomi, levende skjold fra Malmø og PhD student ved universitetet i Lund, i et intervju av Ole Rothenborg i den svenske avisen Dagens Nyheter: ”Jeg hadde besøkt noen venner som lever i et worn-down område ved Haifa Avenue på Tigris’ vestbredd. Det var den 8. april og kampen var så hard at jeg ikke kunne klare å komme meg over til den andre siden av elva. På formiddagen ble det rolig og fire amerikanske tanks kjørt opp i posisjon på utkanten av slumområdet. Fra disse tanksene hørte vi anxious opprop i arabisk, som fortalte folk at de skulle komme nærmere. På morgenen ble alle som forsøkte å krysse gatene skutt på, men under denne merkelige stillheten ble folk nyskjerrige. Etter tre kvarter turte de første Bagdad borgerne å komme frem. På det tidspunktet skjøt de amerikanske soldatene to sudanske vakter, som hadde blitt satt utenfor en lokal administrasjonsbygning, på den andre siden av Haifa Avenue. Jeg var kun 300 meter vekk da de ble drept. Deretter skjøt de bygningsinngangen i stykker og deres arabiske oversettere i tanksen ba folk om å løpe inn i bygningen for å plyndre. Ryktene spredde seg raskt og alt ble tatt ut av huset. Kort tid senere brøt tanks ned dørene til Justisdepartementet, og befant seg i nabobygningen, mens plyndring fant sted der. Jeg sto i en stor gruppe sivile som så alt dette sammen med meg. De tok ikke del i plyndringen, men var for redde til å gjøre noe for å stanse det. Mange av dem hadde tårer av skam i deres øyne. Neste morgen spredde plyndringen seg til Museet for moderne kunst, som kun ligger 500 meter nordover. Det var også der to grupper på plass, en som plyndret og en annen som med skjensel så at det fant sted.”
Khaled Bayomi, levende skjold fra Malmø og PhD student ved universitetet i Lund, i et intervju av Ole Rothenborg i den svenske avisen Dagens Nyheter: På spørsmål om Bayomi mener at det var amerikanske soldater som startet plyndringen svarte han at ”Så absolutt. I mangelen på gledesscener hadde de amerikanske styrkene et behov for å se på irakere som på ulike måter demonstrerte deres avsky med Saddams regime.” På spørsmål om ikke folk i Bagdad rev ned den store statuen av Saddam svarte ham ”Gjorde de? Det var en amerikansk tanks som gjorde det i nærheten av hotellet hvor alle journalistene lever. Frem til formiddagen den 9. april så jeg ikke et eneste istykkerrevet bilde av Saddam noe som helst sted. Hvis folk hadde villet velte over statuer kunne de ha gjort det med noen av de mange mindre uten hjelp fra en amerikansk tanks. Hadde dette vært et et politisk opprør så ville folk ha veltet over statuer først og plyndret senere.”
Fernando Báez, forfatteren av The Cultural Destruction of Iraq og A Universal History of the Destruction of Books: ”En million bøker, 10 millioner dokumenter og 14.000 arkeologiske gjenstander har blitt mistet i den USA-ledede invasjonen og den påfølgende okkupasjonen av Irak – den største kulturelle katastrofe siden arvingene til Genghis Khan ødela Bagdad i 1258.” ”Amerikanske og polske soldater stjeler ennå skatter i dag og selger dem over grensen til Jordan og Kuwait, hvor kunsthandlere betaler opp til 57.000 dollar for en sumerisk leirtavle.” ”Man har dokumenter, bilder og fotoer som i sin tid vil tjene som bevis for de begåtte grusomheter.”
Jeremy Black, spesialist på det gamle Irak ved Oxford University: ”Hva som har skjedd Bagdad og Mosul museer ble forutsett av arkeologer i hele verden. Møter ble til og med holdt med den amerikanske militærstyrke før krigen for å advare mot den ekstreme sannsynligheten av at plyndring skulle forekomme hvis en invasjon fant sted. Desverre sviktet okkupasjonsstyrkene å innføre i praktiske termer the measures for å forsvare Iraks og verdens kulturarv. Amerikanske og britiske styrker må nå umiddelbart gjøre det de kan for å sikre hva som er igjen i museene og ved viktige arkeologiske steder.”
Patty Gerstenblith, Chicago professor i juristikk ved DePaul School: ”Ødeleggelsene var helt og holdent utilgivelige og unngåelige.”
Nabhal Amin, visedirektør Iraqi National Museum: ”Amerikanerne var supposed å beskytte museet. Hvis de bare hadde hatt en tanks og to soldater ville ingenting av dette ha funnet sted. Jeg holder de amerikanske soldatene ansvarlig ved dette museet.”
Muhsen Kadhim: ”Vi vet at folk er sultne, men hva skal de gjøre med disse antikvitetene. Så snart jeg så amerikanske soldater nær museet, spurte jeg dem om å forsvare bygningen, men den andre dagen kom plyndrere og stjal eller ødela alle antikvitetene.”
Abdul-Setar Abdul-Jaber: ”Dette er hva våre egne folk gjorde mot deres historie. Vi trenger de amerikanske soldatene for å bevokte hva vi har igjen. Vi trenger amerikanerne her. Vi trenger politi.”
Jabir Khalil Ibrahim, direktøren av Iraks statsråd for antikviteter: Refererte kort tid før krigen til museets skatter som ”nasjonens arv”, og sa om dem at dette ”ikke kun ting å se og glede seg over – ”Vi får styrke fra dem til å se på fremtiden. De representerer Iraks glorie.”
Ibrahim har forsvunnet på lik linje med så mange andre regjeringsansatte i Bagdad og Abdul-Jaber og hans kollegaer forsøker nå å forsvare hva som er igjen av landets historie med en samling kalashnikov rifler.
”Vi vil ikke ha geværer, men alle må ha dem nå”. ”Vi må forsvare oss selv ettersom amerikanerne har latt dette skje. De lagde en krig mot en mann – så hvorfor forlater de oss til denne krigen og disse kriminelle?”
En halv time senere kontaktet jeg de sivile affærenheten av US Marines i Saadun Street og ga dem den eksakte plasseringen av museet og forholdene av dets innhold. En kaptein fortalte meg at ”Vi kommer trolig til å dra ned dit.” Men det er for sent. Iraks historie hadde allerede blitt knust av plyndrerne som amerikanerne hadde sluppet løs på byen under deres ”frigjøring”. ”Du amerikaner!”, skrek en kvinne til meg på engelsk i går morges, som ved en feiltagelse antok at jeg var fra USA. ”Gå tilbake til landet ditt. Reis vekk. Du er ikke velkommen. Vi hatet Saddam og nå hater vi Bush ettersom han ødelegger vår by.”
Raid Abdul Ridhar Muhammad, New York Times: ”Hvis et lands sivilisasjon blir plyndret, slik som vår har blitt, så ender dets historie. Fortell dette til president Bush. Minn han på at han lovet å frigjøre det irakiske folk, men at dette ikke er en frigjøring, men ydmykelse.”
Richard S Lanier og Gary Vikan, medlemmer av en 11-medlemskommite bestående av eksperter og professjonalle fra kunstverden: ”Administrasjonens totale mangel på sensitivitet og forholdsregler vedrørende invasjonen mot Irak og tap av de kulturelle skattene.”
Jay Garner, pensjonert general med overoppsyn over Iraks postkrig gjenoppbygging: ”Vi bør slå oss på brystet hver dag. Vi bør se oss i speilet og bli stolte og stikke ut våre bryst og føle suget i våre mager og si: ”Faen, vi er amerikanere!”
Joanne Farchakh, libanesisk arkeolog: Hæren av plyndrere har ikke spart en meter av disse sumeriske hovedstedene som har blitt begravd under sanden i tusener av år. De har systematisk ødelagt gjenlevningene av denne sivilisasjonen i deres tireless søk etter selgbare gjenstander: gamle byer, covering an estimated surface area of 20 kvadratkilometre, som, hvis properly utgravd, kunne ha gitt extensive ny informasjon vedrørende utviklingen av menneskeheten. Menneskeheten er ved å tape sin fortid for en kuneiform tavle eller en skulptur eller stykke juvel som forhandlere kjøper og betaler for i penger i et land ødelagt av krig. Menneskeheten mister sin historie for gleden the pleasure av private samlere som lever trygt i deres luksushus og bestiller spesifikke gjenstander til deres samling. Det er 10.000 arkeologiske steder i landet. I Nassariyah alene så er det om lag 840 sumeriske steder; de har alle blitt systematisk plyndret. Selv da Alexander den store ødela en by så ville han altid bygge en ny, men nå ødelegger plyndrerne alt ettersom de are going down to bedrock. Det nye er at plyndrerne blir mer og mer organisert med, tydeligvis, masser av penger. Bortsett fra dette kan sies at militæroperasjoner ødelegger disse stedene for altid.”
Hussaini: ”Under Saddam ville man mest sannsynlig ha blitt torturert og skutt hvis man lot noen stjele en antikvitetsgjenstand, mens man nå sannsynligvis vil bli torturert og skutt hvis man ikke gjør det.”
Simon Jenkins, The Guardian: ”Den tragiske skjebnen til National Museum i Bagdad i april 2003 er som om de føderale soldatene hadde invadert New York by, sparket politiet og fortalt det kriminelle samfunnet at Metropolitan var i deres hender. Den lokale tankskommandør var spesifikt blitt fortalt ikke å forsvare museet før etter hele to uker etter invasjonen. Selv nazistene forsvarte Louvre.”
Jon Pilger, den 12. april 2007: ”En million irakere fyller gatene i Najaf og krever at Bush og Blair trekker seg ut av deres land – det er en reell nyhet: ikke vår arresterte seiler-spioner, ikke den politiske makabre dansen til bedragere til Blairs Duce vrangforestillinger. Uansett om det er skatteminister Gordon Brown, som sto for betalingen av det irakiske blodbadet, eller John Reid, som sendte britiske soldater til meningsløs død i Afghanistan, eller noen annen av de andre som sat gjennom kabinettets møter og som visste at Blair og hans medløpere løy, viss gjensidig mistillitt er det eneste som separerer dem nå. De visste om Blairs komplott med Bush. De visste om den falske 45-minutters ”advarselen”. De visste Iran skulle bli gjort til den neste ”fienden”.”
Richard Horton, A Monstrous War Crime: ”Denne Labour regjeringen, som inkluderer Gordon Brown så vell som Tony Blair, er et parti som har utført en krigsforbrytelse av enorme proporsjoner. Men vår politiske konsensus forhindrer en hver juridisk rettergang eller reaksjon fra det sivile samfunnet. Storbritannia er paralysert av sin egen likegyldighet.”
”Plyndrere som benytter mekaniske gravemaskiner og som er beskyttet av deres egne private hærer ødelegger Iraks gamle arkeologiske steder. De knuser uvurderlige gjenstander fra sivilisasjonens begynnelse på tross av at Storbritannia har oppfordret om å beskytte dem. I følge ledende historikere har Storbritannia sviktet i å oppfylle lovnaden gjort i 2003 om å forhindre 5000 år gamle byer slik som Umma fra å bli gjort om til ”månelandskap” av plyndrere.”
Roger Matthews, formann for British School of Archaeology i Irak: ”Et lands fortid forsvinner mens vi står og ser på. Arkeologiske steder inkludert hele gamle byer blir ødelagt av ulovelig graving.”
Roger Matthews, formann for British School of Archaeology i Irak: ”Siden Saddam Husseins regimes fall har okkupasjonsmaktene i Irak markert sviktet i å investere fond og krefter behøvd for å forsvare kulturarven i Irak som står under deres formynderskap.”
Michael Wood, TV historiker: ”Hva som har funnet sted er en katastrofe. Umma er en av de store byene. Noen av deres bibliotek inkluderer lov og litteratur som går tilbake til 3000 f.vt., men det har blitt et enormt lommemarked månelandskap.” ”Irak er sivilisasjonens vugge og stedet hvor sivilisasjon ankom verden. Vi står alle i gjeld til Irak og de tidlige byene hvor skriving ble oppfunnet. Men de har blitt herjet av ulovelig graving. Den britiske regjeringen hadde en plikt overfor det irakiske folk.”
Elizabeth Stone, professor i antropologi ved Stony Brook University, New York: ”Antikvitetsforhandlere hadde organisert busser til de større stedene. Politi som forsøkte å stanse plyndringen ved Umma ble beskutt. Plyndrerne kom med sine egne voktere. Den illegale antikvitetshandelen er ikke noe forskjellig fra den illegale narkotikahandelen. Det er store byer som blir totalt ødelagt.”
Abdulamir Hamdani, direktøren for antikviteter for Di Qar provinsen: “Vi rekruterte 200 politioffiserer ettersom vi forsøkte å stanse plyndringen av patruljere stedene så ofte som mulig, men vårt utstyr var ikke nok for denne type oppgave ettersom vi kun hadde 8 biler, noen geværer og andre våpen og noen få radiosendere for hele provinsen hvor 800 arkeologiske steder har blitt til. Dette er selvsagt ikke nok, men vi forsøkte å establere en form for orden frem til pengerestriksjoner innen regjeringen betydde at vi ikke lenger kunne betale for drivstoffet til å patruljere stedene. Så vi endte opp i våre kontorer for der I fra å forsøke å føre kampen mot plyndringen, men det var før de religiøse partiene tok over det sørlige Irak.”
I følge en arkeologirapport: De har blitt trent i hvordan man kan stjele verden for sin fortid og de har gjort betydelig profitt fra det. De kjenner verdien av hvert enkelt gjenstand og det er vanskelig å se hvorfor de skulle stanse å plyndre. I etterkant av Gulfkrigen i 1991 leide arkeologer de tidligere plyndrerne som arbeidere og lovet dem regjeringslønner. Dette systemet fungerte like lang tid som arkeologene forble på stedene, men var en av hovedårsakene til den nyere ødeleggelsen; folk vet nå hvordan man graver ut og hva de skal finne. Desto lenger tid Irak befinner seg i en krigssituasjon, desto lenger er sivilisasjonens vugge truet.”
Joseph Stiglitz, nobelprisvinner, Linda Bilmes, CFO i US Commerce Department, The Three Trillion Dollar War: ”Men hva gjør man når tilstanden 5 år etter at USA okkuperte Irak med det som det erklærte formål av å lage demokrati til dets folk har ruinert landets økonomi, samfunn og suverenitet.”
Sheik Ali Jaburi: ”Våre folk vet i deres hjerter at hva de gjør er feil. Jeg spør Gud om å hjelpe oss i stand til å få folk til å forstå at de må gi tilbake stjålne ting.”
Milan Kundera, The Book Of Laughter and Forgetting: ”Det første skrittet i å likvidere et folk er å fjerne dets minne. Ødelegge dets bøker, dets kultur, dets historie. Deretter lar du andre skrive nye bøker, lage en ny kultur, oppfinne en ny historie. Ikke før lang tid har gått vil nasjonen begynne å glemme hva den er og hva det var.”
Giovanni Bergamini, kurator av det egyptiske museum i Turin: ”Jeg vet ikke … Kanskje var det kun ren og skjær ignoranse. Men det er ille nok i seg selv.”
Filed under: Uncategorized
