I år markeres det at det har gått 100 år siden folkemordet. Armenerne markerer massakrene hver 24. april som minnedag. Dagen da tusener av armenske ledere ble deportert og henrettet i Istanbul og som hvert år blir markert av det armenske folk, deres venner i Armenia, samt den armenske diasporaen rundt om i verden.
Folkemordet på armenerne er verdens nest mest studerte folkemord, men Tyrkia benekter fortsatt at det var et folkemord og påstår at de høye dødsfallene på denne tiden skyldtes borgerkrig, sykdomsbølger, angrep fra landveisrøvere og hungersnød.
Mange aktivister innen den armenske diasporaen, som er på hele 10 millioner, har forsøkt å kreve formell anerkjennelse vedrørende folkemordet fra ulike regjeringer og internasjonale organer.
Internasjonale organisasjoner som har anerkjent folkemordet inkluderer blant annet EU parlamentet, som nylig oppfordret alle EU land til å anerkjenne folkemordet, Europarådet, Kirkenes verdensråd (KV), Human Rights Association (Tyrkia), Permanent Peoples’ Tribunal, Mercosur osv.
Mer enn 22 land har anerkjent folkemordet, mens USA (til tross for at Utenrikskomiteen i representantenes hus, samt 44 stater, har anerkjent det) og Storbritannia (til tross for at både Wales, Skottland og Nord Irland har anerkjent det) ikke har gjort det. Den svenske Riksdagen anerkjente folkemordet i 2010, mens det i Norge fortsatt hersker stor diskusjon.
For tiden representerer de kjente menneskerettighetsadvokatene Amal Clooney og Geoffrey Robertson Armenia i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), noe som har fått frem hvilke holdninger som den tyrkiske stat preges av.
Tyrkiske myndigheter fortier og fornekter folkemordet, og i frykt for tyrkiske reaksjoner velger Norge en taushetslinje som kan bidra til at et tragisk kapitel i menneskehetens historie glemmes.
Norge tar avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i spørsmålet. Uansett støtter man med dette opp om Tyrkias offisielle linje.
Over hele verden ser vi at enkeltmennesker og grupper sprer intoleranse og frykt. De dyrker voldelige ideologier og hat mot minoriteter. Å drive holdningene deres ut av mørket med kunnskapens lys er et ansvar som påhviler hver og en av oss. Norge kan være med på å gjøre noe med dette – ikke kun for armenernes del, men for menneskeheten.
Nå, under 100 års markeringen for folkemordet, sa den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan at man vil møte alle armenske minnesmarkeringer for folkekemordet med tilsvarende motarrangementer. Man kan tenke seg hvordan stemningen hadde vært om Tyskland skulle ha erklært det samme vedrørende krystallnatten eller minnesmarkeringer vedrørende Holocaust.
Filed under: Uncategorized
