Dette er et syrisk-ortodokst kloster i de nordirakiske fjellene, 35 km nordøst fra Ninive eller Mosul, og regnes som et av de eldste kristne klostre som fremdeles er i bruk. Det kalles Dayro d-Mor Mattai, eller klosteret til St. Mattias.
Klosteret ble grunnlagt av eremitten Mar Mattai (St. Mattias), som senere ble en lokal helgen, som flyktet fra forfølgelse i byen Amid, som ligger hvor dagens Diyarbakır i Tyrkia nå befinner seg, under den romerske keiseren Julian, også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen.
De romerske forfatterne Ammianus Marcellinus og Procopius anser Amid for å ligge i Mesopotamia, men det er mer riktig å anse den som en by i Stor Armenia, navnet gitt til staten Armenia i det armenske høylandet under kong Artaxias I (190/189–160/159 BC).
Ifølge syrisk tradisjonen ble Mar Behnam, en helgen og martyr i den syriske tradisjon, sønnen til Sennacherib II, den hedenske assyriske kongen av Asuristan, døpt av Mar Mattai.
Under en jakt til fjellet Alfaf møtte han Mar Mattai som konverterte Mar Behnam til kristendommen. Han ble disippel av Mar Mattai. Senere brakte han sin søster Sara slik at hun kunne bli helbredet for spedalskhet og de ble begge døpt sammen med Behnams 40 venner.
Da Sennacherib, som på denne tid var påvirket av zoroasterismen, hørte om at hans barn hadde konvertert forsøkte han å overbevise dem om å vende tilbake, men de flyktet til Mar Behnams eremittbolig. Kongen sendte soldater som drepte dem og deres 40 venner på en ås i næheten av Nimrud.
Kongen angret senere på dette, og ble selv døpt av Mar Mattai. Han kom senere til å bygge et kloster på stedet hvor Mar Mattai helbredet hans datter, på fjellet Alfaf. Mattai, som grunnla klosteret i 361, ble raskt fulgt av en liten syrisk gruppe, og under hans lederskap utviklet samfunnet seg til å bli et kloster.
Nord-Irak var i middelalderen et av sentrene for den syrisk-ortodokse kirke, og klosteret skal i sin blomstringstid ha hatt over 7000 munker.
Fra 484 hadde klosterets abbed rang som biskop («av Assyria og Ninive-slettene») og ble i 629 overordnet alle persiske syrisk-ortodokse klostre. Fra 1155 var klosteret sete for den syrisk-ortodokse kirkens mafrian, dvs. kirkens øverste biskop i Perserriket.
Klosteret ble delvis ødelagt gjennom flere mongolske og kurdiske angrep fra slutten av 1100-tallet og utover. I dag har de fleste kristne forlatt området.
På grunn av sin store betydning for syrisk-ortodoks kristendom har klosteret fremdeles status som erkebispedømme, som omfatter selve klosteret med landsbyen Merga samt byene Bahzani, Bartalla og Bashiqa. Klosterets abbed er dermed en av Iraks tre syrisk-ortodokse erkebiskoper.
Filed under: Uncategorized
